Showing posts with label psykisk helse. Show all posts
Showing posts with label psykisk helse. Show all posts

Monday, June 8, 2009

Falling Down.



Dagbladet skriver i dagens avis at en trailersjåfør gikk amok med slegge i rushtrafikken i dag.
[Les Mere]





Trailersjåføren gikk bananas med slegge og gikk løs på en annen bil.
Hans lastebil var parkert sidelengs for sikkerhets skyld.
Har vi fått falling down syndromet i Norge osgå?

Falling down handler om en mann som er en kontorist som blir bananas fordi han fikser ikke samfundet vi lever i lenger. Han tar saken i egene hender og blir forbannet på alt fra gjenger, kiosker til fastfood sjapper. Han fikk nok av dette liksom samfundet vi lever i.

I dagens samfunn lever vi i kunstige stress faktorer. Hva dette skyldes må man se på hvert enkelt individ. Men totalt sett så er vi alle i byene utsatt for stressfaktorer.
Sjefene forlanger mere av oss, konsummarkedet vil ha oss til å kjøpe alt som "vi må ha", vi skal ha tid til venner, familie, sex, jobb, suksess og leve tidsriktig. Alt dette utgjør en total av stress.

Flere og flere er tikkende bomber. Ansiktene blir bare gråere og gråere og til slutt sier det "PANG". Alle reagerer ulikt og dette særtilfellet fikk en ganske utadvendt ende.
Så hvordan skal vi fikse dette problemet.

Dette er kanskje begynnelsen på et større problem. Kanskje sitter vi veldig godt i det allerede?
Hva skal i såfall bli det neste? Jeg håper for all del at trailersjåføren får den hjelpen han trenger og at de med hummeren får fikset bilen. Men er det å banke opp folk en løsning?
Hvorfor skal vold svares med vold?

Kanskje er det forsvarsmekanismen som svarer her. Men hva lærer vi barne våres?
Hvis noen slår så skal man helst prøve å løse det på en demokratisk måte.
Det er klart at det kunne vært likesågreit å lagt gjerningsmannen i bakken og tilkalt hjelp.
Men å banke ham til han havner på legevakten? Selvsagt sier ikke avisen noe om hva som skjedde etterpå eller hvordan dette forløp seg.

Men jeg håper for fandens skyld at rettferdigheten sier sitt. Man banker ikke folk.
Så vi får håpe mannen med den knuste bilen får betale en sum for å dekke opp skadene til gjerningsmannen. Hvis ikke? Hvor er rettferdigheten tatt veien i dette landet?

Wednesday, April 15, 2009

Norge I Forandring?

Verden har sannelig forandret seg, Steinar Lem er skeptisk til verden og den utvikling via har pr. i dag. Hans spådommer er at hvis vi ikke har restriktiv innvandringspolitikk nå, da vil Norge få flertall muslimer. (Les mere)

Selvsagt er Norge for liberale i dag. Norge innebærer terror mistenkte som ikke blir kastet ut, ekstrem muslimer og en to delt nasjonalisme om er både inkluderende og ekskluderende.
Hva skal vi gjøre fremover?
Selvsagt burde Norge få en mere restriktiv innvandringspolitikk.

Men vi glemmer ofte problemstillingene i ordets enkleste form. Innvandrere har ofte ikke statsdokumenter med seg til sitt nye land, noen utnytter dette andre ikke. Men statlige dokumenter er kun noe vi ofte forventer i vesten. Dette er en vanskelig problemstilling og vi trenger ikke gå langt tilbake i tid før vi hadde det samme problemet selv. Klart verden har forandret seg, men størsteparten har ikke forandret seg så radikalt som vi har har gjort.

Dette er kun en forklaring på hvorfor vi har problemer med å kontrollere hvem som kommer inn. Vi ser en tyngre verden, en mere opplyst verden.
Det er ikke selve religionen som er problemet men det er praksisen.
Vi har selv dette problemet, selvsagt i små skala men i tyngre kristelige grupper. Så hvor skal grensene gå, hvor er landegrensene, hvor tydelige skal de være og hvor restriktive skal vi være?

OSLO ER EN BY I NORGE OG IKKE EN FELLES BETEGNELSE FOR NORGE.
Oslo er en by akkurat i samme skala som Bergen, Trondheim og Stavanger internasjonalt. Problemet er ikke nasjonalt med kommunalt, Oslo har et problem fordi politikken er feilslått. Hva man skal skylde på er ikke godt å vite, men det fungerer jo godt i andre storbyer, så hva er galt med Oslo. Kanskje fordi det er hovedstaden, kanskje fordi vi ikke tok tak i problemstillingen før det var for sent. Hvem vet?

Polakkene er lettere å like enn muslimer. De jobber for vann og brød og er stort sett takknemmeligjelpe, muslimer krever rettigheter. Da fjerner vi heller problemet enn å stille spørsmål om hva vi kan gjøre. Det morsomme med høyresiden er at de ikke vil ha muslimene, men de vil ha polakkene. Hvor er den felles problemstillingen?

Sant skal sies. Verden er lei av å se andre land gå til helvete gang på gang.
Vi krever forandringer. Kansje t.o.m hjelp til selvhjelp. Men i vårt eget land er vi rådløse.
Jeg er helt enig med problemstillingen. Hvordan skal vi få dette til å fungere?

Er vi litt for snille i forhold til å slippe inn nye landsmenn. Det finns veldig lite rasistisk bak restriktiv innvandringspolitikk. Det finnes goder som at de som kommer skal få den hjelpen de trenger. Men kanskje feilen ligger hos oss, i helt enkle ting.
HVOR MANGE GANGER HAR DU SPURT EN INNVANDRER HVA KLOKKA ER?
Mange vil nok svare blankt her. Vi trenger en bevissthet bak vår egen handling, kun en forandring i oss selv vil påvirke andre. Troverdighet bak frykt er forferdelig avslørende.

Nok en gang vil jeg se på vårt land i helhet. Norge fungerer godt med innvandrere, i Norge er det gode holdninger til fremmede kulturer i helhet. Men vi frykter å miste kontrollen.
Noe jeg er helt enig med Steinar Lem om så er det restrikriv innvandringspolitikk.
Vi kan ikke hjelpe alle, vi kan hjelpe noen. Lover må følges uansett og gjøres ikke dette så er det rett ut. Ikke noe spørsmål der. Men jeg krever forandring hos oss etnisk Norske før alle andre skal forandre seg, det norske bondevettet er litt slitt ned, hvorfor ikke bruke det igjen.

Jeg vil rose Steinar Lem for hans åpenhet.
Selv om jeg er litt uenig så er jeg positiv til hans problemstilling.

ET MENNESKE ER ET MENNESKE.
Det gjelder oss alle, uansett nasjonalitet.

Få Fingeren Ut Av R*?#A.

Nav har høring i stortinget i dag. Her skal de legge frem løsninger på telefon kø og søknader.
[Les mere]

Det er lenge siden jeg ba om at Arbeids & Inkluderings minister Dag Terje Andersen skulle ha tatt av hatten og gått. Men kanskje klarer han å rydde opp det forferdelige rotet i Nav.
Søknadstidene tar for lang tid, telefonen kunne like gjerne vært avslått og møter du i skranker får du henvisninger til nettsiden. Funker det? Nei dessverre.

Det ligger så mye tull bak statens stor innvestering med Nav på nett.
Dokumenter har havnet på uveie, dokumenter er søkbare på google. Nettsidene er en fiasko.
Hvordan skal mennesker finne frem til de enkle løsningene som finnes på internett, når ikke kundeveilederene kan det engang?

Disse enkle nettsidene er vannskelig for selv meg, som egentlig er ganske datakyndig.
Skal du registrere deg hos nav, FÅ VEILEDERENE TIL Å GJØRE DET FOR DEG.
Ikke stress med det selv, det nytter lite. Dette er et godt tips for alle arbeidssøkere.

Nav systemet er bygd opp i at alle skal i arbeid, det er regjerien sin feil.
Det er et ganske ugjennomførbart prinsipp, systemet trenger faktisk uføretrygdede og mennesker som ikke er i fast arbeid. Hvis ikke forsvinner mange arbeidsplasser.
Hvor er disse kalkylene. Psykisk syke presses ut i arbeid og mister 33,33% av sykemeldingspenger etter de går inn i trygdesystemet. Altså etter 1 år med sykemeldig.
Dette er en straff og skaper enda mere bitterhet. Det psykisk syke blir pusset ut i et næringsliv, bort fra NAV. Her møter de da et enda vannskeligere system, hvem skal da ta ansvaret?

Det er forferdelig mange spørsmål man kan stille med arbeids og inkluderings politikken i Norge.
NAV har bare godt av å stå til ansvar og hjelpe andre, å være en støttende hånd.
Nav sin politikk ligner mere Manpower enn gode gamle Aetat og trygdeverket.
Hvorfor skal man forandre noe som engang funket ganske bra?

Dette ligner et bittert brev til staten, men det kommer faktisk fra en positiv ungdom som ikke klarer å se flere gråtende mennesker utenfor Nav kontorene. Mennesker blir knekt av et system som ikke fungerer. Dette har vært et problem i lang tid, selvsagt blir dette problemet større nå.

Kjære arbeids og inkluderingsminister, FÅ FINGEREN UT AV RÆVVA.

Wednesday, April 8, 2009

Politi Vold?















Avis selger Ian (47 år) var på vei til jobben sin, som avis selger.
På vei til jobben havner Ian i klammeri med politiet, Ian har hendene i lommene, men blir dyttet i bakken av en politimann. (Les mere)

Senere dør Ian av hjerteinfarkt. Hvorfor skulle politiet kaste Ian i bakken?
Videoen viser at det ikke er noen grunn til å kaste ham i bakken, det ser ikke ut som det er noe provokasjon i opptaket?

Men på den andre siden vet man ikke, det blir en tøff tid som vil gå politiet i møte.

Hvorfor har opptøyene i London vært så voldsomme? Hvorfor har de vært på demonstrantene før de rakk å komme seg ute i feltet for å demonstrere?

At penger er makt er det dessverre ingen tvil om. Banker er ofte i forbindelser med øverighetene fordi det er aksjer, penger og investeringer i rullering.
Når mannen i gata vil vise sin demokratiske rett, blir man pisket bort før det har skjedd noe som helst. Er det da så rart at utfallet blir så voldsomt?
I et ekstremt tilfelle kan man tenke at politiet gjør dette for å fjerne oppmerksomheten på hva som egentlig burde få oppmerksomhet.

Verden er en pussig plass folkens. Spekulasjonene kan stå i rekke og rad og teoriene kan flomme på. Men å slå noen i bakken er uansett feil, om det er politi eller om det er en vekter så synes jeg det skal ligge god grunnlag for dette. En mann som går med hendene i lommen med en haug politi folk bak seg er i prinsippet ingen grunn til å slå noen som helst. Så hvorfor gjør denne mannen dette?
Hvem er så ukonsentrert at de kaster Ian i bakken fordi han befinner seg på feil plass til feil tid?

Jeg blir forbannet og provosert når jeg ser noe som dette. Politiet skal være upartiske og være trent til å kunne skille mellom ugjerningene. Dette er langt over streken og jeg håper for all del at denne saken blir etterforsket.
Alle kan ha en dårlig dag, det finnes rom for det. Men er man i offentlig tjeneste så er dette dessverre noe som er mere betent.

Jeg håper på rettferdighet.

Tuesday, March 31, 2009

Lærere - Ta Ansvar!

En 6 år gammel gutt i Skåne ble utsatt for å bli teipet igjen i munnen. Da 6 åringens mor kom å hentet gutten hadde han tisset på seg og var svært forskremt.
Da moren klaget til utdanningssjefen, hun blir bedt om å vurdere å flytte skole.
[Les Mere]

En sak har flere sider, selvsagt. Det som kommer frem i media er sannsynligvis bare en brøkdel av helheten. Greit nok, men jeg er opptatt av psykisk helse og av rettferdighet.

Jeg blir mildt sagt forbannet når mennesker som har problemer på en skole, blir bedt om å flytte til en annen skole. Tross alt, det må gå an å gjøre noe tiltak på skolen internt. I dette tilfellet så har de sikkert prøvd det, men moren til eleven vil ha strengere reaksjon.

Hva tror du skjer når barn utsettes for systematiske straffe metoder i lignende tilfeller?
I bestefall så gjør eleven det aldri igjen, i verste fall får barnet psykiske problemer som følge.
Jeg er 100% for at skolen skal ta seg av en del av oppdragelsen. Uansett om man vil eller ikke så kommer det som en naturlig konsekvens.

Å lære elever og barn læren om konsekvenser er veldig god læring. Det å lære et barn frykt er dårlig læring. Før i tiden var det lærer vs elev. Det funket sikkert bra i denne tiden, tross alt brukte man et annet følelses spekter, siden psykisk helse ikke var et åpent forum. Men jeg skulle ha likt å visst hvor mange som slet i ettertid.
Hvor mange som ble rådet til å ta "praktiske fag fordi teori ikke er noe for deg".
Mens sannheten var kanskje annerledes, skolen så ikke potensial, men begrensning.

Kanskje er dette tilfellet på denne skolen i Skåne, de ser ikke potensialet men begrensning?
Her har jeg altfor tynt grunnlag for å uttale meg. Dette er heller ikke poenget mitt.
Mitt poeng er at det å gjøre "ting som ikke er bra" eller vise til dårlig oppførsel er også god læring. Det er et kjempepotensial for å lære dette barnet forskjellen på rett og galt.

Bruk dette potensialet.

Sunday, March 29, 2009

Psykisk Syke Blir Ofte For Tidlig Utskrevet.

Jeg tror ikke det er uvanlig at politiet blir utsatt for at de må plukke opp pasienter som de nettopp har overlatt til psykiatrien (Les Mere).
Akutt psykiatrien er veldig flink til å skrive ut folk tidligere enn planlagt, jeg har selv hørt om tilfeller hvor manisk depressive har fått et anfall som er rimelig tungt, men skrives ut neste dag fordi de er for friske.

Kanskje er problemet at de blir frivillig innlagt og at det er fylkeslegen som må bedømme om personen er syk nok for å bli lagt inn under tvunget behandling. Selvsagt er det bedre når mennesket som er psykisk syk får behandling fordi personen er motivert for det.
Men denne motivasjonen bør man kanskje lete etter, ofte stenger deprimerte mennesker verden ute.

Det er tryggere å være syk enn å bli frisk? Dette tror jeg faktisk er problemet hos mange deprimerte personer. Hvorfor skulle de bli frisk? Tenk på alt ansvaret, tenk hvis det ikke går, tenk hvis jeg ikke klarer å slappe av, osv. Ballen ruller men de deprimerte ser ofte ikke speilbildet av seg selv, de ser skyggen av sine psykiske lidelser.

Vell, nok om det. Poenget er at det burde være et sikrere og bedre opplegg for de som er psykisk syke. En tur er nok, det burde være enklere å holde mennesker som er psykisk syke tilbake.
Det må bli lettere.

Biltrafikken har vi som mål å holde nede på et 100% nivå. Ingen ulykker, ingen liv tapt.
Hvorfor ser ingen politikere dette i psykiatrien? Tross alt du har bedre odds og dette kan vi klarer bedre enn å tukle med livene til folk. Det som er synd med dette er at mens stortinget kranger om hvem som skal ha på seg hijab og hvem som skal erobre "bensinsstasjons politikerene" så sitter det faktisk noen på hver sin krok av landet og sliter med sitt.

Handling snakker høyere enn ord!

Friday, March 27, 2009

Ferievett

40 Taxisjåfører protesterer mot voldelige turister [Les mere]


Ferieparadiset venter. Mange tusen nordmenn venter på å reise til sydligere strøk for å få avdekket sine behov om sol, billig alkohol og billig tobakk. Noen reiser bare for kosen sin skyld og det er vel ganske harmløst. Men prøv å bruk normal folkeskikk og vettet når dere er ute å reiser.

F.eks. gardemoen, Flesland eller Værnes flyplass har alltids noen som er "vant med å reise".
De skal ikke stå i kø, puffer og peser når de skal gjennom metalldetektoren (selv om det er for deres sikkerhet), skal ikke stå i kø når det kommer til boarding og har en rastløst holdning (som gjennspeiler deres usikkerhet).

Det er gøy å reise til andre land, men kunsten er å holde vettet. Det er egentlig ikke så mye om å gjøre.

Så kommer folk frem. De klager på hotellet fordi det så annerledes ut på bildene. Kanskje, kanskje ikke. Men standarden for ting i andre land er veldig forskjellig fra Norge. Det er ikke alltid man får det man er ute etter.

Man kommer inn i butikkene er høylydt, roper og skriker og er generelt engasjert. Vell og bra det.
Men lokalbefolkningen kan se det som truende. Hvor mange ganger har du ikke sittet på bussen og folk har brølet og hoiet. Noe komfortabelt er det ikke. Det er mangel på folkeskikk.

At man vil ta seg en fest er bare sunt og godt egentlig. Men vet du at du blir transformert til en levende sexbombe som har sånn draget, at du vet ikke hvor du skal plassere alle?
Da burde du kanskje ikke drikke så mye. Blir du voldelig så burde du få terapi og ta ansvar for dine aktiviteter. INGEN slipper unna for de var full.
Det er fremdeles du som gjør det, du må jo vite dine begrensninger.

Å banke, slå eller ordne til bråk i utlandet er ikke spesielt lurt. Nordmenn er populære fordi vi er ikke så verdensvante, vi er ikke så forferdelig internasjonale. Vi ser på TV, leser bøker og synser om hva folk mener om oss. Men virkeligheten er annerledes. Vi har generelt mye penger å rutte med, derfor legger vi igjen penger. Klart vi er populære, det er kalkulert.

Oppfører du deg som et realt mennesker, er verden annerledes. Da vil du få mere innsikt i deres kultur og faktisk få med deg noe som kanskje ikke andre får.
Folkeskikk skal aldri legges bort, folkeskikk er noe vi må ha for å vise respekt ovenfor andre kulturer. Sosial inteligens kommer som regel godt med på kjøpet. Men vær varsom.

Hvis du mener det å kjøpe store driker er et godt poeng, fordi du er i syden så stryker du ganske fort. Slike drinker, smaker nok ganske greit hos deg. Men det lyser idiot av deg.
Ingen andre ville ha drukket en sammensurium av estoffer, dårlig sprit og en forferdelig dårlig dag derpå. Selvfølgelig har dette sin sjarm også under de rette omstendighetene, men sjansen for at dette er de rette omstendighetene er minimale.

Er det dårlig service, legg igjen en bitte liten slant, er det god service vær gavmild.
Det er verre å få bitte litt, enn ingenting. Det er også bedre å tipse når servicen er god, er servicen dårlig så tåler de å høre det. Men vær vennlig uansett. Vennlige mennesker får mere goder, hvorfor får du spørre deg selv om.

Med disse rådene tror jeg du skal havne greit i det. Andre tips mottas med takk:-)

Tuesday, March 24, 2009

Vern om de psykisk syke



En mann er dømt for drapet på tre mennesker i Tromsø [Les Mere]

Mannen var psykisk syk, det hersker ingen tvil om dette.
Politiet sier at det ikke finnes noe motiv bak drapene, og at personen er i psykiatrisk forvaring intill videre.






Blir psykisk syke sluppet ut for tidlig? Er det ingen oppfølging av psykisk syke?
Går det an å finne ut om det er fare for andres eller en egets liv er i fare?
Et liv uansett er noe verdifult for noen som står personer nære og det gjelder begge parter i denne saken. Men en blir velødig fortvilet når man hører om slike episoppfører seg truende. oder.
Tross alt så var personen uberegnelig, han måtte jo ha en plan før dette skjedde.
Vet taxi sjåføren noe om dette? I såfall hvorfor ble ikke myndighetene varslet?

Psykologer og psykiatere har teknikker hvor de kan finne ut om hvor stor skadetrussel de er for seg selv og for omgivelsene. Men den er dessverre ikke helt vanntett.
Det er en vanskelig avgjørelse og for alt man vet så kan personen snu sinnstillstand i døren.
Så helt vanntett er dessverre ikke psykiatrien. Men personer som jobber i offentliuge service bransjen burde fått opplæring i ulike typer psykisk sykdom og hvordan håndtere ulike situasjoner.

Ser man i kafè bransjen så er det ikke uvanlig at gjester mastruberer, slenger ubekvemsord og oppfører seg truende. Vi prøver å få til seksual undervisning så godt vi kan på skolene, men hva med den psykiske biten. Den er jo tross alt like viktig som det fysiske.
Jeg synes denne saken stiller noen spørsmål som er vanskelig å svare på.
Kanskje må vi bare erkjenne at vi begynner å kjenne til hva som beveger seg i det store verdensrommet, men hva som skjer i vårt eget hode er kanskje ikke det letteste å svare på.
Men det finnes enkelt mennesker som er helt fenomenale i å håndtere seg selv, og de som ikke helt skjønner det som skjer.

Jeg synes personlig at de som fornekter psykologien eller fremdeles er for stolt til å gå til psykolog når livet virkelig begynner å bli tåkete er kanskje de som trenger det mest.
Det er rart hvor lett det er å forstå religioner, men ikke å forstå hva som skjer i sitt eget hode.

Saturday, March 21, 2009

Vold Fra Tjenestemenn.



I VG skrives det om at en gjest har blitt banket av noen dørvakter, gjesten sier at det var uprovosert vold hvor gjesten hadde blitt nektet adgang av dørvakten.
Andre bloggere sier tøv, sort blogg ser nærmere på saken. [Les Historien her]





Historien ligner en annen sak som har utsprunget på Downtown, Trondheim. Hvor en kammerat av meg fikk juling fordi dørvakta mente han hadde provosert ham. Det eneste han gjorde var å stille seg i baren og bestille en øl. Det er vel ganske normalt. Så kom dørvakta og kastet ham ut i bakgården hvor han hadde fått juling. HELT UAKSEPTABELT.

At slike angrep er rasistisk motivert er ikke ulikt fakta. I miljøet hos dørvaktene snakkes det veldig mye stygt om innvandrere. Dere som ikke er enige i dette burde enten ikke være så dritings selv når dere er ute, eller få rumpa ut av sofaen. Dette er en realitet som har vart lenge.

Dørvakter som gjør slike ugjerninger blir ofte frikjent, fordi de er i tjeneste.
Rett eller galt så burde slike saker bli tatt mere ille opp. Tross alt så er dette snakk om vold i fra mennesker i tjeneste. De har ingen grunn til å hverken, slå, provosere, sparke, spytte eller komme med ubehaglige bemerkninger. Skjer dette vil jeg oppfordre alle til å enten si i fra eller gå fra stedet. Bryr de seg virkelig så lite om deine penger så er det bare å dra til et sted hvor du er mere velkommen.

Jeg vil ikke si at det å si at dette er rasistisk motivert er noe som er helt forferdelig skivebom.
Har andre samme type sko, og du slipper ikke inn for du har tilfeldigvis en annen hudfarge så er det ganske klart rasisme. Onkel Donald i Oslo burde i rettferdighetens navn enten miste skjenkebevilgning, få irettelse ved bøter eller la disse dørvakten gå ut med en anmeldelse.

Jeg vil ikke leve i et land hvor tjenestemenn slår andre uavhengig av hudfarge, religion eller image for den saks skyld.

Rasist elle ikke, vi er alle mennesker.

Saturday, March 14, 2009

Overgrep Fra Tillitspersoner.





"Kliniske Overgrep fra personer i helsevesenet"


I de siste fem årene har 29 personer mistet autorisasjonen
anklaget for seksuelle overgrep" [Les mere]

Myndigheter frykter store mørketall.



Overgrep fra tilitts personer er noe som det blir avdekket mere og mere av.
Det som er trøbblete med overgrep fra tilittspersoner er tilittsbruddet mellom pasient, lege.
Slike overgrep er alvorlig og burde straffes i aller høyeste grad, men der igjen synes jeg det burde være strenge krav til beviser.

Ta i betraktning det å havne i en slik situasjon, det krever mye for en person å være sterk nok til å oppsøke politiet eller leger etter noe slikt. Det virker som vi drar riktig vei.
Men vi har en lang vei å gå, kanskje kommer vi aldri i mål.

Det å drive med heksejakt på mistenkte personer, jeg tenker da selvsagt på Bjugn saken og lignende saker er en dårlig ide. Men hvordan skal vi klare å løse opp dette?

Først og fremst har advokater, politi og leger blitt mere obs på denne type saker.
Vi vet mere om hvordan dette skal behandles. Psykologisk så er fagpersonell innenfor psykologi/psykiatri de som har kommet lengst.
De har mye kunnskap om dette og er i konstante prossesser for å bedres.
Her har leger, advokater og politi kommet etter de siste årene.

Jeg føler selv i skrivende stund at dette er en vanskelig problematikk.
Hvordan skal vi løse dette? Dette går jo på mennesker. Hvor skal grensene gå.

Jeg vil vise til en blogg som har skrevet om sine opplevelser
[Sigruns Blogg:Offer som synder]. Dette er et overgrep innenfor et religiøst miljø.
Bloggeren skriver sin blogg og nevner dette som en terapi for det hun ar vært igjennom.

Vi har innført vandelsloven i helsevesenet. Alle som søker seg inn i helsevesenet/utdannings systemet og oppdragelses systemet må ha en vandel som er plettfri i forhold til overgrep.

Norsk Gynekolog Forening ar samlet en helhetlig plan over tiltak som må settes i gang for å beskytte personen som har blitt utsatt for ugjerningene.
Her er det en rekke tiltak som er gode etter skaden har skjedd, men virker de?
Det Norske helsevesen er på vei inn i en tidsalder med tverrfaglighet, men vi har også en vei å gå her. [Les Rapporten her]

Norges Helsevesen er på vei inn i en tid med tverrfaglighet.
Dette er veien å gå.

Det har anmeldes flere og flere overgrep og tross de mørke tallene (i dobbel betydning) så går det fremover. Jeg tørr ikke tenke på mørke tallene før i tiden, og hvordan tilstanden var da.
Men heldigvis er vi her i dag og vi skal fremover. Rapporten fra Gynekologisk Forening er et lys i mørket, da gjennstår det bare å gjennomføre dette i all tverrfaglighet.

Tuesday, March 10, 2009

Når mennesker blir en vare

Foreldrene til Madeleine McCann går kraftig mot media (les mere).
Det å bli en handelsvare for media er et lett bytte.
Man har ofte en sak man vuil fremheve, senere blir man selv et offer istedet for en megafon for sin hjertesak.
I dette tilfellet hvor det er snakk om Maddie ble det laget pressoppslag om at Maddie var død.

Det å trosse det å ha håndfaste bevis for å selge et produkt er like akseptabelt som å kjøpe en flatskjerm uten noe som helst innhold. Det blir som å kjøpe katta i sekken.
Siden dette handler om et menneske som prøver å finne sin datter, blir denne saken ekstra delikat.
Det at DB skriver om denne saken er et positivt tegn, men Norsk media har også gått i denne fellen. Media er et utrolig sterkty virkemiddel, det mange leser i avisene relaterer mennesker til sannheten. Derfor blir det ekstra viktig å trå varsomt når man skal selge aviser.

Media kan ta liv eller ødelegge liv. Michael Jackson er en person som har blitt frarøvet sin identitet og blitt et produkt i seg selv, fokus er på ham som person og ikke musikken.
Den ene parten i millie vanilli tok livet av seg fordi det ble for tungt å bære.
Anklagelser om at de ikke sang selv blandet med narkotiske stoffer gjorde ting veldig tøft.

Det å misbruke sitt ståsted som media kan også være komplisert. Selvsagt er denne saken langt over streken. Men hvor går grensen og hvor er gråsonen?

Det kan jo tenkes at personen som er i fokus vil være i søkelyset.
Det finnes mange eksempler hvor kunstnere, artister eller modeller bruker i utgangspunktet noe som er negativt til å fremme sine salgtall. Det finnes mange eksempler på dette.
Da blir det fristende å tenke at dette er gråsonen og at saker som Milli Vanilli, Michael Jackson, Maddie, Dronning Diana osv er den klare grensen mellom det som er moralsk og umoralsk.

Monday, March 9, 2009

Snøballer i stedet for å ta liv.

Jeg har fulgt opp saken litt om hva jeg mener om hijab'en som ble brent på Youngstorget, Oslo i går. Jeg støtter denne saken og kan ikke poengtere nok at dette er en invitasjon til debatt. 

Men når det i dag står at Sara Azmeh Rassmussen blir truet på livet, da har man trampet over en grense (les mere)

Det å kaste snøballer fordi noen tenner et symbol som står sterkt er (etter nøye synsing) rettferdig. Alle kan ikke være enige og sånn vil det alltid være. Det er jeg egentlig takknemmelig for. Men det å true noen på livet fordi de har gjort dette er langt over streken.

Det finnes mennesker som har tent bibler, det norske flagg, statsministre og andre symboler, men de blir ikke truet på livet for deres mening. Dette fjerner fokus på utgangspunktet og den frie tale som igjen står sterkt i Norges lover. Hvorfor skal noen true noen på livet for noe slikt?

Det var ikke lenge siden det ble tent Norske flagg i noen deler av verden, fordi noen hadde tegnet Muhammed. Selvsagt var det provoserende, selvsagt ble jeg litt skuffet over disse landene. Men det er greit, karikatur tegningene var kanskje litt over streken.
Kanskje var det litt for langt å gå, siden Muhammed ikke er noe visuelt. 
Litt rart er det jo siden det eksiterer flere bilder av Muhammed tegnet og malt igjennom tidene, men det var en vanskelig konflikt. 

Personlig synes jeg virkemiddelet var veldig sterkt for begge parter og det er greit nok.
Men vi angrep ikke disse menneskene selv om vi kunne ha gjort det. 
Fordi det var ikke meningen det skulle bli annet enn en debatt. 

Så kommer Rassmussen for å innvitere til debatt, noen kaster snøballer for å slukke flammene.
Et fullt akseptabelt statement fra motpart. Så blir hun truet på livet. DER GÅR STREKEN!

Der har man trampet over en strek som kaller de Norsk lover. Å gjøre noe slikt gjør det bare vanskelig for disse personene, intet annet. Det er bra fjernt å gjøre det på denne måten når det er snakk om det noen postet før i denne bloggen (tross alt bare et klesplagg).
Det er langt i fra bare et klesplagg, da ville ikke reaksjonene blitt så sterke.
Hvis det hadde vært noen som hadde brent t-skjortene mine så hadde det bare gjort meg et par klesplagg fattigere, jeg trur ingen på livet for noe slikt.

Det provoserer meg at noen skal ta dette så langt at man trosser loven. 
Dette er et land hvor alle er invitert. Du skal få tro på Muhammed, Jesus, Buddah eller hva du vil. Du skal få et eget sted for å praktisere din religion. Det går på ytringsfrihet.

Jeg vil vise min sympati for Rassmussen og håper at dette roer seg ned slik at vi kan få en demokratisk debatt istedet for krig. FRED.

Internsak?

I dag har Yssen gitt ut en bok som omhandler konflikten mellom Valla og Yssen (les artikkel DB) eller VG.

Dette er egentlig en internsak som vi som tilhører offentligheten får like mye utbytte som andre hvorfor skal jeg vite hva soe interne saker. Greit nok at dette omhandler en konflikt i øverste hold, men berører egentlig dette så mye oss andre? Jeg tenker at dette er en sak som skulle bli fikset internt og ikke offentlig.
Hvorfor skal jeg vite om disse?

Siden saken omhandler mobbing på arbeidsplassen, så kan det være en slags ventil for andre i tilsvarende saker. Det å bli mobbet på arbdeisplassen er temmelig alvorlig.
Det henger ikke på greip at voksne mennesker skal få oppleve noe så vondt.
Det hele minner mere om barn i sandkassa istedet for en saklig proffesjonell debatt.

Hvorfor skal denne Valla ha vært så urettferdig mot Yssen. Det gidder jeg ikke bruke krefter på å tenke på engang. Det viktigste utfallet fra denne saken er at det ble en slags sak mot mobbing på arbeidsplassen. Noe jeg selv er sterkt i mot.

Men hvorfor klarte ikke LO å rydde opp i dette selv, de er jo helt ute i det blå.
En så seriøs forening som skal hindre slike saker og hjelpe andre i tilsvarende situasjoner klarer ikke å rydde opp i slike ting selv. Hvor seriøst er dette?

Jeg håper denne saken gjør det lettere for andre som har følt seg trakkasert til å komme frem i lyset, men ser jeg LO ute i tabloidene igjen med en tilsvarende sak, så burde det komme noen kokkurenter på banen for å blåse de vekk. Dette er langt fra holdbart.

Jeg er glad at saken skapte mere fokus på mobbing og at vi klarer å forkjempe dette.
Jeg krysser fingrene for at jeg slipper å lese tilsvarende uproffesjonelle saker i tabloidene igjen (selv om jeg frykter det værste).

Sunday, March 8, 2009

Brennende flagg

Kvinnedagen er her. Jeg vil bruke anledningen til å gratulere alle kvinner med dagen.
Dette er en dag hvor det skal kjempes for kvinners rettigheter og deres debatter.
Dette er en ting jeg støtter kvinnene i og en dag jeg unner dem.

I forrige artikkel jeg skrev fikk jeg en del pes fordi folk var uenige med meg.
Helt greit spørr du meg. Jeg har aldri bedt om å bli enig med alle.
Jeg representerer meg selv og inten annet.

På youngstorget i dag brente Sara Azmeh Rasmussen en hijab [les saken her].
Noe jeg i tidligere artikkel beskrev som et veldig bra tiltak mot kvinneundertrykking.
Folk må gjerne gå med hijab, samelue, kalott, caps eller sjal for alt det jeg bryr meg.
Men jeg liker symbolikken i dette. Det kan selvsagt være at jeg er litt hard i denne saken.
Før i tiden brente de BH'er, nå er den universale kvinnen den som står i fokus.

Det å sammenligne hijab med inteligens er like ute på jordet som å sammenligne caps med inntekt. Det finnes rett og slett ikke et fasit svar på hvem som er undertrykt eller ikke.

Men det er langt i fra poenget, poenget er at dette er Norge. Yttringsfrihet står sterkt innprintet i våres hjerter og undertrykking er en trussel for vår likestillings ideal.
Når dette er sagt blir jeg mildt sakt lei meg når det står kvinner å kaster snøballer på Rasmussen som tross alt vil gjøre et statement. Jeg ønsker en debatt og ikke en overkjøring.
På den andre siden så var jo dette en handling, så hvorfor skal ikke kvinner få lov å protestere med snøballer? Godt spørsmål.

Det er vel heller usikkerheten jeg blir bekymret for.

Jeg har lyst å stille noen spørsmål ved dette, så langt i alle demostrasjoner.
Hvorfor kan ikke begge parter bli hørt? Hvorfor kan ikke kvinner som er undertrykt komme frem i lyset og fortelle hvorfor de vil ha det slik?

Vi befinner oss i Norge et land langstrakt med lite mennesker spredt utover et stort territorium.
Mennesker i dette land vil ha felles regler for et felles mål, frihet.
Jeg ble utrolig lei meg da jeg fikk høre av en kollega i tidligere arbeid som var av utenlandsk opprinnelse: kvinner i Norge er så jævla billige.
Det stemmer nok ikke, kvinner i Norge er stolt og herlig. Mange med store personligheter og er veldig individueller. De velger selv hvor mange partner de vil ha. Det kalles frihet og er det samme med menn som har hatt mange partnere.
Det er deres valg, ikke familiens. Men deres.

Nå tilbake til saken, hijaben som ble brent på youngstorget i dag er en forkjempelse for samme sak. For frihet. Det er et symbol på å kjempe mot ytringfrihet, ikke religionen.
Men for likestilling og frihet. Enkelt og greit.

Saturday, March 7, 2009

For Et Herlig Statement

Sara Azmeh Rasmussen vil brenne hijab på kvinnedagen (les mere).

Hijab er et plagg som muslimer bruker for å skjule sitt fagre hår. Hijab er en form for undertrykking siden dette er et plagg godt vedlikeholdt av menn tilhørende den muslimske ordenen. Det
Rasmussen vil gjøre her er å trykket som er pålagt de muslimske kvinner.

Dette er en seier for likestilling og en tung dag for hjelpesløse religiøse.
I hijab'ens forsvar er jo dette tross alt tradisjoner. I en banalt kontekst hva om vi nordmenn ikke skulle få være lettkledd på byen, fordi det får menn til å bli gale. Det høres latterlig ut, men det er sannelig ikke mange år siden jenter/damer fikk beskjed om å kle på seg når de skulle ut på byen.
Hvis det skjedde noe så ble det sagt at det var deres feil, de sendte ut feil signaler. Feil signaler?
Latterlig.

I denne delen av verden er vi klare for å kjempe videre for likestilling.
Både for menn og kvinner. Vi tar gledelig andres kulturer og liberaliserer de for dem også.
På en måte er det en varm velkomst, men for noen så er det sikkert en trussel.
Har man gått og vasset i fordommer og undertrykking er det ikke sikkert at men vet hvordan dette fungerer i andre land. Kanskje man til og med tror at slik er realiteten universalt?

Jeg synes det er et flott tiltak av
Rasmussen. Det viser modenhet foran nye kulturer.
Det å brenne denne hijaben inviterer til debatt og er et flott tiltak for å demonstrere våres holdning til undertrykking.

På den andre siden så er vi ikke helt i mål i vårt eget regelverk ang. likestilling.
Menn er underdanig kvinnen i en rettsak hvor barns omsorg skal bedømmes eksternt.
Mannfolk har ikke de samme rettigheter til å velge omsorgsrett etter en rettsak om foreldrerett.

Men tilbake til saken. Det å brenne denne hijab'en er vår tids frigjøring, BH brenning og statement. Vi vil ikke at kvinner eller barn skal være underdaning menn.
Vårt mål er å skape den rettvise likestilling for alle parter. Uavhengig av kjønn.

Kanksje gjennomgår muslimer en slags rebelsk tid, som minner om hippietiden.
Selvsagt ikke bært av de fanatisk religiøse men av de uavhengige.

Jeg frykter for at dette melder til bråk, men håper det kan gjøre en forandring.

Trist Som F#&n.

I den franske byen Millau har det blitt avklart en sak hvor en 7 år gammel gutt har blitt innesperret over lengre tid. Det mistenkes at Dylan har vært innesperret i dette cellelignende rommet i kanskje i lang tid. Lese hele saken.

Det nevnes at helsesøsteren hadde varslet myndighetene i 2007. Da denne gutten var svært underernært og var svært forsømmet. Det å drive med frihetsberøvelse for et barn er nesten sp uakseptabelt som det kan bli. Barn er noe av det mest sårbare vi har. Det finnes ingen barn som fortjener å bli straffet på denne måten.

Det nevnes også at sosialtjenesten var der på besøk men oppdaget ikke noe kritikkverdig.
Jeg vil nok anta at dette har pågått i lang tid. Faren til Dylan skulle også gitt Dylan noen fysiske omganger. Det hele minner meg om et gigantisk helvete. En mangel på sympati som er helt fraværende.

Det er ikke enkelt å jobbe med oppdragelse. Det tror jeg de fleste vet utmerket godt.
Men det å si at man ikke håndterer barn og dermed kaste de inn i en verden full av skam er en forferdelig dårlig ide. Når man ikke føler man klarer å håndtere barna så finnes det ingenting galt med å søke hjelp. Dette har vært helt fraværende.

Jeg sitter igjen med en slags følelse av to foreldre som har opplevd forsømmelse selv.
Det er ingen unnskyldning, men kan bygge forståelse. Selv om jeg skulle ønsket jeg kunne ha gitt dem en rimelig heftig straff, så tar fornuften over.
Vi har et system (jeg får repetere dette for å roe meg ned).

Det jeg blir bekymret over er samfundets dårlige evne til å fange opp dette. Men på den andre siden hvordan skulle de fange opp dette? Det at han har fysiske skader og ikke minst veldig underærnert ville jeg sett som et grønt lys for videre etterforskning. Men det ble ikke gjort.

Det å la foreldre få muligheten til å ikke la barna gå på skole er en dårlig ide.
Det er noe man skulle ha gjort noe med sporenstreks. Det fungerer veldig dårlig og jeg føler ikke jeg trenger å utdype dette mere. Men dette er heller ikke tilfellet. Problemet er vel at Dylan har aldri vært på skolen, han fikk ikke denne muligheten.

Mangelen på empati er helt fraværende. Eller er den nå det? Det kan jo være at foreldrene trodde det var noe galt med DText Colorylan. Tross denne inkompetansen så hadde de jo igjen skulle ha bedt om hjelp. Så det er heller ikke noe forklaring. Derfor vil jeg si at når foreldre havner i et slikt negativt spor, så skal samfundet være der for å fange opp.

Dette er et ekstremt tilfelle som jeg håper vi får se mindre og mindre av.
Det er langt i fra en gladnyhet, men dessverre så er det sannheten.

Da håper jeg bare foreldrene får den straffen som etter fransk lov er rettferdig og at Dylan får den behandlingen og omsorgen han fortjener. Ingen barn fortjener å ha det slikt.

Friday, March 6, 2009

Erik Schjenken vurderte selvmord.

I TV2 nyhetene ble det laget en sak om ambulanse sjåfør Erik Schjenken.
Erik Schjenken var ambulansesjåføren som fikk pepper fordi han ikke tok med Ali Farah i sin ambulanse. Han mente det var en politi sak og ikke en legesak siden det virket som han var ruset.

Uansett alle kan ha en dårlig dag på jobb. Børsmeglere kan tape millioner, pølsemakere kan miste pølser, lastebil sjåfører kan være uoppmerksom osv. Vi er ikke feilfrie.
Men konsekvene er større for de som hansker med liv hver dag.

Gjør man en tabbe på børsen og mister millioner så er dette penger, de kan erstattes.
Men menneskeliv er en komplisert affære.

Hele Norge gikk i strupen på Erik Schjenken i starten. Delevis av ansvaret var kanskje at tilgang til informasjon ikke var stor nok da. Begge parter slet nok for seg selv, så det er logisk at det blir et tørke på nyheter. Jeg synes synd på begge parter. Hvorfor skal man bli proklamert rasist fordi mennesket var av en annen hudfarge? Et menneske er et menneske [Punktum].

Jeg tror ikke Erik Schjenken hadde jobbet i Oslo som ambulanse sjåfør hvis han hadde vært rasist. I såfall så var han i helt feil by. Han sier jo selv at han likte jobben sin.

Det er lett å drive heksejakt i disse tider. Den ene trollmannen/heksen blir brent på et mere sivilisert men skadelig plan. Spar meg for slike intern saker som LO og Gerd Liv Valla.
Makan til ufokuserte nyheter skal man lete lenge etter. Denne saken kan ikke i den smule sammenlignes. Det handlet om oss. Hele Norges befolkning.
Hvem skal få hjelp og når skal vi få det?

Erik Schjenken hadde nok mere enn velvillig hjulpet alle av oss hvis han hadde vært supermann.
Men han er et menneske akkurat som Ali Farah, akkurat som deg og meg. Det er ikke dem, de, deres, våres, disse osv. Det er oss. Det man nevner når man sier dere, dem, oss, våres, dine osv er frihets begrensing. En frykt, en erkjennelse om at de er annerledes.
Det kan være positivt og negativt. Men i denne sammenhengen er det negativt.

Det å proklamere rasist for hvilken som helst grunn viser egentlig hvem som egentlig er usikker. Hvem som egentlig har fremmedfrykt i dette land. Denne gangen ble det dessverre Erik Schjenken og jeg unner ikke ham den tunge tiden han har gått gjennom.
De fleste mennesker i det Norske helsevesenet har interne saker mot seg når de gjør en feil.
Jeg tror nok de fleste av disse vet at feil kan gjøres og at det er en tung tid som følger dem i ettertid. Det er sikkert tungt og langt i fra enkelt.

Ali Farah var akkurat i gråsonen for hva man kunne forvente av en person med en hjernerystelse. Det ble ikke fattet riktig besluttning. Feil skjer, saken får konsekvenser.
Ali Farah og Erik Schjenken har avgjort dette i en rettsak "case closed".