Er Treholt kommunist?

Treholt stod bak en slags spionasje som var til fordel for Soviet og Sadam sin regime.
Det fiffige med denne saken er at Gro Harlem Brundtland hadde nok planer om å komme inn i verdensomspennende orginisasjon lenge før dette ble realitet. Treholt gjorde sånn circa det samme, men til gjengjeld var dette langt mere undergrunn enn selveste Brundtland.
Er dette så utrolig fjernt fra Norsk politikk hva Soviet drev med under kommunismen?
Absolutt, det er langt mere individualisme i Norge enn det var i tidligere Soviet.

Men vi lever i en tid, hvor Norske verdipapirer har falt i kurs. Det er nokså verdifullt å se hvordan Stoltenbergs regjering skal ta has på sine fiender. Kanskje er det et oppspill satt i spill av Norsk juss. Kanskje er det noe de ikke har tatt hensyn til, rett skal være rett og slik er landet bygd opp.

Men hvordan i sanktens kan vi forsvare det at vi har spioner i utlandet. Det er i grunnprinsippet helt umulig. Det finnes ikke snev av juridiske ressursser til å holde tritt med dagens teknologi og avansement.

Det skal bli utrolig morsomt å se hvordan denne saken blir behandlet og hvordan de har tenkt å trekke saken nå. Kanskje var det ikke så dumt å lage spillefilmen "Kommandør Treholt".
Det vises tydelig at jurister, byråkrater og annet slags paragraf ryttere følger med på hva som skjer på kino. Kanskje har de et liv også.

Les Mer....

Elefantenes Inntogsmarsj.

"Sjiamuslimene har laget en lov som sier at kvinner ikke for lov til å nekte menn sex" [Les Mere]

Loven sier også at kvinner må spørre ektemannen om lov til å dra ut å søke jobb, besøke legen eller forlate hjemmet.

Er dette et skritt i riktig rettning? Neppe.

Men på den andre siden så har kvinner i Afghanistan mere rettigheter i dag enn før.





Nå er vell ikke det å forby noen som helst form for frihet noe som jeg tror løser noen ting. Men her er det selvsagt snakk om religion. Religionen er helt fin den. Folk må få tro på det de vil, men er handlingen riktig? I såfall hva er konsekvensene ved at kvinner må spørre om lov og være avhengig av andre for å ta avgjørelser?

Logisk sett så er ikke dette det beste hvis ikke begge parter er svært enig om slike avgjørelser.
Det å kunne tillate noe slikt som at ektemannen skal bestemme når han skal ha sex åpner opp for ufrivillige situasjoner og iverste fall voldtekt i lovens navn. Kanskje vil man få situasjoner som voldtekter i guds navn?
Det skremmende med det er at dette er et skritt tilbake, demokratiet er på steinalder nivå i Afghanistan.

Hvordan hadde man selv følt det hvis et annet menneske skulle tatt kontroll over dine avgjørelser? Det minner om en primitiv kontrollkunst som skal gi menn makt og begjær.

Selvsagt finnes det nok sjiamuslimer som er delevis liberale, men hvordan skal man si at dette er feil? For det første er det et overgrep på en gruppe mennesker som går på kjønn. Alle mennesker trenger følelsen av frihet, det er et psykologisk grunnprinsipp som vi ikke skal overkjøre. Selv en som sitter i fengsel må vite at dette er en straffeform hvor frihet under ansvar er en del av frihetsberøvelsen.
Det å ta rettigheter fra mennesker som tror på en religion er skammelig, men leser man bibelen finner man også former hvor den kan gi tolkninger som er tilsvarende (Det kommer an på hvilken tekst du tyder).

Men jeg er en tilhenger av prinsippet "naturens barn". Vi er mennesker av naturen, vi har et kjønn som utifra fysiske bestemmelser som gjør at vi tenker annerledes. Dette tror jeg ikke vi skal tukle for mye med. Vi har en naturlig årsak og vi lager selv i samsvar med partner hvordan vi ønsker å ha det i vårt hjem. En lov som overkjører dette burde ikke aksepteres på noen måte.

Ekstremismen i ikke bare muslimske land men også vestlige er nok en konsekvens av vår levesett. Vestlig verden befrir seg fra kjønnsroller, kvinner og menn blir likestilt og frihet står sterkt i våre hjerter. Selvsagt vil ikke hele verden gå med på dette, mennesker er ulike og frihet kan defineres utifra hva man er vant med.

Jeg er redd dette er begynnelsen på en mørk prossess i østen hvor mennesker blir utsatt for traumatiske overgrep fra styresmaktene.

Trist Som F#&n.

I den franske byen Millau har det blitt avklart en sak hvor en 7 år gammel gutt har blitt innesperret over lengre tid. Det mistenkes at Dylan har vært innesperret i dette cellelignende rommet i kanskje i lang tid. Lese hele saken.

Det nevnes at helsesøsteren hadde varslet myndighetene i 2007. Da denne gutten var svært underernært og var svært forsømmet. Det å drive med frihetsberøvelse for et barn er nesten sp uakseptabelt som det kan bli. Barn er noe av det mest sårbare vi har. Det finnes ingen barn som fortjener å bli straffet på denne måten.

Det nevnes også at sosialtjenesten var der på besøk men oppdaget ikke noe kritikkverdig.
Jeg vil nok anta at dette har pågått i lang tid. Faren til Dylan skulle også gitt Dylan noen fysiske omganger. Det hele minner meg om et gigantisk helvete. En mangel på sympati som er helt fraværende.

Det er ikke enkelt å jobbe med oppdragelse. Det tror jeg de fleste vet utmerket godt.
Men det å si at man ikke håndterer barn og dermed kaste de inn i en verden full av skam er en forferdelig dårlig ide. Når man ikke føler man klarer å håndtere barna så finnes det ingenting galt med å søke hjelp. Dette har vært helt fraværende.

Jeg sitter igjen med en slags følelse av to foreldre som har opplevd forsømmelse selv.
Det er ingen unnskyldning, men kan bygge forståelse. Selv om jeg skulle ønsket jeg kunne ha gitt dem en rimelig heftig straff, så tar fornuften over.
Vi har et system (jeg får repetere dette for å roe meg ned).

Det jeg blir bekymret over er samfundets dårlige evne til å fange opp dette. Men på den andre siden hvordan skulle de fange opp dette? Det at han har fysiske skader og ikke minst veldig underærnert ville jeg sett som et grønt lys for videre etterforskning. Men det ble ikke gjort.

Det å la foreldre få muligheten til å ikke la barna gå på skole er en dårlig ide.
Det er noe man skulle ha gjort noe med sporenstreks. Det fungerer veldig dårlig og jeg føler ikke jeg trenger å utdype dette mere. Men dette er heller ikke tilfellet. Problemet er vel at Dylan har aldri vært på skolen, han fikk ikke denne muligheten.

Mangelen på empati er helt fraværende. Eller er den nå det? Det kan jo være at foreldrene trodde det var noe galt med Dylan. Tross denne inkompetansen så hadde de jo igjen skulle ha bedt om hjelp. Så det er heller ikke noe forklaring. Derfor vil jeg si at når foreldre havner i et slikt negativt spor, så skal samfundet være der for å fange opp.

Dette er et ekstremt tilfelle som jeg håper vi får se mindre og mindre av.
Det er langt i fra en gladnyhet, men dessverre så er det sannheten.

Da håper jeg bare foreldrene får den straffen som etter fransk lov er rettferdig og at Dylan får den behandlingen og omsorgen han fortjener. Ingen barn fortjener å ha det slikt.