I TV2 nyhetene ble det laget en sak om ambulanse sjåfør Erik Schjenken.
Erik Schjenken var ambulansesjåføren som fikk pepper fordi han ikke tok med Ali Farah i sin ambulanse. Han mente det var en politi sak og ikke en legesak siden det virket som han var ruset.
Uansett alle kan ha en dårlig dag på jobb. Børsmeglere kan tape millioner, pølsemakere kan miste pølser, lastebil sjåfører kan være uoppmerksom osv. Vi er ikke feilfrie.
Men konsekvene er større for de som hansker med liv hver dag.
Gjør man en tabbe på børsen og mister millioner så er dette penger, de kan erstattes.
Men menneskeliv er en komplisert affære.
Hele Norge gikk i strupen på Erik Schjenken i starten. Delevis av ansvaret var kanskje at tilgang til informasjon ikke var stor nok da. Begge parter slet nok for seg selv, så det er logisk at det blir et tørke på nyheter. Jeg synes synd på begge parter. Hvorfor skal man bli proklamert rasist fordi mennesket var av en annen hudfarge? Et menneske er et menneske [Punktum].
Jeg tror ikke Erik Schjenken hadde jobbet i Oslo som ambulanse sjåfør hvis han hadde vært rasist. I såfall så var han i helt feil by. Han sier jo selv at han likte jobben sin.
Det er lett å drive heksejakt i disse tider. Den ene trollmannen/heksen blir brent på et mere sivilisert men skadelig plan. Spar meg for slike intern saker som LO og Gerd Liv Valla.
Makan til ufokuserte nyheter skal man lete lenge etter. Denne saken kan ikke i den smule sammenlignes. Det handlet om oss. Hele Norges befolkning.
Hvem skal få hjelp og når skal vi få det?
Erik Schjenken hadde nok mere enn velvillig hjulpet alle av oss hvis han hadde vært supermann.
Men han er et menneske akkurat som Ali Farah, akkurat som deg og meg. Det er ikke dem, de, deres, våres, disse osv. Det er oss. Det man nevner når man sier dere, dem, oss, våres, dine osv er frihets begrensing. En frykt, en erkjennelse om at de er annerledes.
Det kan være positivt og negativt. Men i denne sammenhengen er det negativt.
Det å proklamere rasist for hvilken som helst grunn viser egentlig hvem som egentlig er usikker. Hvem som egentlig har fremmedfrykt i dette land. Denne gangen ble det dessverre Erik Schjenken og jeg unner ikke ham den tunge tiden han har gått gjennom.
De fleste mennesker i det Norske helsevesenet har interne saker mot seg når de gjør en feil.
Jeg tror nok de fleste av disse vet at feil kan gjøres og at det er en tung tid som følger dem i ettertid. Det er sikkert tungt og langt i fra enkelt.
Ali Farah var akkurat i gråsonen for hva man kunne forvente av en person med en hjernerystelse. Det ble ikke fattet riktig besluttning. Feil skjer, saken får konsekvenser.
Ali Farah og Erik Schjenken har avgjort dette i en rettsak "case closed".
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
Noe ligdenende skjedde med en jeg kjenner. Hu var i en ulykke og ble ikke tatt vare på i sykehuset når ambulanse kom. Og idag ligger hun og teller sine siste dager etter over 19 hukomelsestap og et liv som har snudd opp ned takket være en som hadde dårlig dag.. og ting kunne ha vært annerledes. Men synd at de som er i sånne stillinger ikke får skjønne hva dems tabbe gjør med andre. Her sitter vi å ser vår nær venn død og de som var ansvarlig vet ikke det engang.... case closed er det bare for de som ikke er direkte pårørt.. kanskje snakk med ali farah's familie eller med familien til vennen min som ser hele verden dems bli mørk når de ser dattra si kasteopp blod hverdag takke være testene legene ikke tok når hu ble kjørt med ambulanse... vel hmm ha d bra måte bare dele at en tabbe i en sånn yrke kan ødellege hele verden av en annen.
ReplyDeleteHuff. Dette er en utrolig trist sak.
ReplyDeleteJeg sympatiserer selvfølgelig med de pårørende, det er jo ikke sånn at jeg håper at de får en dårlig dag på jobb. Men slike ting kan skje, det kan bare bli bedre.
Det går an å ta kontakt med forskjellige organisasjoner som kan hjelpe til. Men å se et liv gå tapt pga en feil er ikke ønskelig for noen.
Jeg har selv vært pårørende for en lege feil og det er mine tyngste dager.
Det er noe som heter Pasientombudet som samler inn informasjon til slike saker og behandler disse.
Å erstatte et liv er dessverre helt umulig, og jeg kan ikke si hvor lei meg jeg er for at slike ting skjer. Men heldigvis har ikke jeg dette ansvaret som helsepersonell har.
Men uansett det forandrer ingenting.
Jeg håper bare dere får den hjelpen dere trenger.