Kardemomme By Anarkasme?

Det finnes mange gode ting i Kardemomme By. Det finnes en vennlig politimann som egentlig bare vil hjelpe til. Bakeren er en koselig og romslig mann og tante Sofie er byens svarte får.
Det finnes røvere i byen men disse vet rett og slett ikke bedre.

Loven er enkel, lettfattelig og anarkistisk. Var Torbjørn Egner en vass ekte anarkist?
Kardemomme by har bare en regel. Den skulle være ganske lettfattelig og enkel å holde for de fleste av oss. Men hvorfor skulle det ikke finnes regler for mere kompliserte ting.

Er Tante Sofie en regelrett ondskapsfull person?
Hun var jo ikke snill egentlig. Hun var byens sladrepipe og vannskelig å ha med å gjøre.
Dette gjør hun egentlig ikke snill og grei. Er da poenget til Torbjørn Egner at sure og ubehaglig mennesker skulle vært en forbrytelse i seg selv. En artig tanke. Men vi vet jo såpass i dag at sure mennesker kan være det fordi de egentlig har andre problemer.

Når vi ser på anarkismen så blir den sett på som et politisk system. Den totale frihet.
Fernando Pessoa i sin bok den anarkistiske bankier nevner anarkismen i sin enkelhet som det frie mennesket. Historien om en vellstående bankier som vil utrydde alle uten evne til å tenke selv. Etter mitt syn går dette i mot det helhetlige menneskesynet. Det er en slags nerve som egentlig i sin brutalitet minner om hitlers strategi. Anarkist eller ikke så er det en ekstremt dårlig tanke. Men anarkisme er også den frie tanke. Evnen til å tenke selv.
Å stå på egne ben, men i samtid handle ut i fra sin lyst. Egentlig noe som står i samsvar med psykologiens grunnprinsipper "å handle ut i fra din egen personlighet".
Kanskje derfor anarkismen ikke lykkes politisk men er en kraft i alle kunstformer.

Ulf Schöne skrev har forsket på dette og mener at det finnes individuelle karakterer i mummidalen. Individualisme er også et grunnprinsipp i anarksismen. Men ikke bare der, også som et symbol på trygghet i seg selv. Derfor også i psykologien.

Men til slutt blir de frie individuelle røverene i Kardemomme by tilsluttet samfundsordnen.
De legger i fra seg sin frie og uavhengige tanker og blir gode brogere.
Derfor var Torbjørn Egner kanskje ikke en vassekte anarkist. Kanskje var poenget at alle må innfinne seg i regler og den firkantede sannhet.
Men om det var en ironisk eller trist sannhet i denne navnes ikke.
Egentlig så er det jo bra med gode borgere som innfrir samfundets krav, men om man skal tenke selv kan det være at man trår over noen grenser som i utgangspunktet er ganske meningløse.

Kanskje ville Torbjørn Egner at vi skulle formes til å bli gode borgere.
Men med evne til å tenke selv. Kanskje var han en realist og skrev dette med psykologiske undertoner. Det vites ei.

Men det jeg vet er at man trenger bare en regel
"du skal ikke plage andre, du skal være snill og grei, og forøvrig gjøre hva man vil".