En tid for straff og en tid for ansvar.

Jeg leste en artikkel i Dagbladet i dag om en mann som hadde spist opp en medpassasjer på bussen. De hadde vært passasjerer på en buss fra Edmonton til Wiinipeg, Canada.

I løpet av denne turen hadde en passasjer på 40 år kuttet av hodet til medpassasjeren på 22 år.
Det nevnes at han selv følte at han gjorde dette fordi gud hadde bedt ham gjøre dette.
Sjåføren og andre medpassasjerer hadde stengt ham inne i bussen.
Det beskrives også at denne personen som utførte ugjærningene hadde vært nærmest robotaktig når han utførte dette.

I ettertid vil psykiater legge ham inn på psykiatrisk avdeling men pårørende vil ha ham straffet.
De vil ha ham dømt for dette drapet. Forståelig nok så ser jeg hvor de vil.

Det finnes en tid for straff og det finnes en tid for ansvar. I denne debatten forstår jeg ikke hvorfor denne personen skulle bli satt i fengsel. Mannen som utførte ugjerningene var utilregnelig. Det er fristende å begynne å ta opp teorier om religion og alvorlig psykisk sykdom.
Men la oss holde oss til saken. Hvorfor skal denne personen straffes i fengsel?
Denne personen har ingenting i fengsel å gjøre. Selv om det er noe som sier til meg at denne personen burde bli straffet for det han har gjort. Så er schizofreni en sinnslidelse som varierer i dybde, alvorlighetsgrad og stabilitet. Denne personen var jo ikke stabil i hele tatt.

Fengsler med inspektører som ikke har noe kunnskap om behandlig for disse menneskene burde strengt tatt ikke lagt en finger på ham. Det er et psykiatrisk tilfelle som er svært ekstrem.
Jeg synes det er urettferdig at mennesker ikke skal få den behandling de har rett på.
Hadde dette vært Texas så hadde det blitt dødsstraff.
Men hvor mye hjelper det med døds straff? Tross alt da fjerner man behandlingen og ikke tar ansvar. Jeg regner også med at personen hadde blitt enda værre i fengsel og blitt sykere.

Men som de pårørendes rett har de rett til å bli hørt. Rett til å bli forstått.
Jeg forstår at de vil ta hevn, hvordan skal et liv tapt så grusomt erstattes?

Det er store utfordringer ute å går i samfundet. Det felleskapelige ansvaret blir tappet for medfølelse fordi "vi har det jo så bra" så hvorfor blande seg med andre mennesker.
Det offentlige skal plukke opp mere og mere.

Det sies at mannen som utførte ugjerningene var opprinnelig fra Kina.
Et viktig spørsmål for meg er hva ville ha skjedd hvis det var noen som tok ansvar i begynnelsen? Hvis det hadde blitt gjort en evaluering av nye landsmenn når de kom.
Tross alt er det mange nye landsmenn i dette fagre land som også sliter med depresjoner som ikke ble fanget opp i starten.
Hvorfor kan vi ikke bruke ressurser på dette istedet for overfladiske ting som ikke betyr så mye?

Tilbake til saken.
Tross alt så hadde det sikkert skjedd en glipp her. Noe gjorde dette svært kompleks.
Sympatien min ligger hos de begge. Det er en tragisk hendelse som ingen fortjener.
Hva kan vi gjøre for å forhindre slike ting?

Det som var interesant med denne artikelen er at den legger igjen spørsmål.
Hvordan skal vi klare å forhindre slike ting? Hvordan skal vi klare å arbeide for de psykisk sykes rettigheter? Hvor går tverrskillet mellom rett og galt? Hvordan skal vi klare å ta vare på det moderne demokratiet? Hvordan skal vi forbygge slike tragiske utfall?

Det finnes en tid for straff og det finnes en tid for rettferdighet.