Et Fargerikt Fellesskap

Siv Jensen har skal i debatt med Bejzat Becirov ved Islamic Center.
I avisen i dag sier Bejzat litt om tiltakene de har gjort for å forbedre integrering [Les Mere].

Rosengård bydel har 85% arbeidsledighet og er preget av mye kriminalitet.

Becirov er en oppegående mann med mye fornuft. Han sier at problemene de får i Rosengård, skyldes sosiale problemer. Jeg skrev selv en artikkel angående en sammenheng mellom depresjon og innvandring [Les Mere]. Sosiale problemer kan jeg være enig i.
Becirov er en moderat muslim, noen mener at han er for moderat.

Becirov tar sterk avstand fra ekstrem islamisme noe jeg er fullstendig enig i.
Men kan vi egentlig bli de kvitt ekstreme muslimisme, spørsmålet går da tilbake til oss selv.
Kan vi bli kvitt ekstreme politiske grupperinger, sekter og gjeng kriminalitet?
Der vil jeg nok si nei. Vi kan bare forebygge at slike ting skjer og prøve å påvirke at slike bevegelser ikke blir betente. På den andre siden er også ekstremisme et tegn på demokrati.
Men mange av disse ekstreme gruppene tyr dessverre til urettferdige midler for å formidle sitt budskap.

Sosiale problemer vil man ikke bli kvitt heller. De vil alltid være en flyktig og delaktig del av et samfunn. Men skal vi gå videre må vi tenke nytt. Inkludere istedet for å ekskludere.
Vi nordmenn har fått mere kunnskaper om nasjoner, religioner og politikk i de siste 10 årene.'
Internett, reiser, integrering 0g et fargerikt samfunn bygger opp mye kunnskap og forståelse.

Integrering er en krevsom prosess. Det krever tid, tålmodighet og forståelse.
Men hvis det er sosiale problemer, økonomiske problemer og samfunns problemer som mikses sammens så blir det lett å finne grupperinger hvor man føler man har tilhørlighet.
Tenk bare på tenåringer som har sosiale problemer. Mange av disse søker trygghet i grupper.
Jo større trygghet og annerkjennelse de får av sin gruppe, dess lengre er de villige til å tøye grensene. Hvordan forebygger man noe slikt?

Vi kan jo trekke inn psykologien i dette. Masse suggesjon blandt massene for å kjempe en felles fanesak. De har kanskje en ide om hvordan systemet kan bli bedre. Det er iutgangspunktet gode tegn, men virkemiddlet er feil. Hvordan snur man noe slikt? Og er det riktig i et demokrati at man prøver å snu slike suggesjoner og grupperinger?
Demokratiet må ha grenser, det er vi alle enige om, men hvor skal disse grensene gå?