Saturday, March 7, 2009

Trist Som F#&n.

I den franske byen Millau har det blitt avklart en sak hvor en 7 år gammel gutt har blitt innesperret over lengre tid. Det mistenkes at Dylan har vært innesperret i dette cellelignende rommet i kanskje i lang tid. Lese hele saken.

Det nevnes at helsesøsteren hadde varslet myndighetene i 2007. Da denne gutten var svært underernært og var svært forsømmet. Det å drive med frihetsberøvelse for et barn er nesten sp uakseptabelt som det kan bli. Barn er noe av det mest sårbare vi har. Det finnes ingen barn som fortjener å bli straffet på denne måten.

Det nevnes også at sosialtjenesten var der på besøk men oppdaget ikke noe kritikkverdig.
Jeg vil nok anta at dette har pågått i lang tid. Faren til Dylan skulle også gitt Dylan noen fysiske omganger. Det hele minner meg om et gigantisk helvete. En mangel på sympati som er helt fraværende.

Det er ikke enkelt å jobbe med oppdragelse. Det tror jeg de fleste vet utmerket godt.
Men det å si at man ikke håndterer barn og dermed kaste de inn i en verden full av skam er en forferdelig dårlig ide. Når man ikke føler man klarer å håndtere barna så finnes det ingenting galt med å søke hjelp. Dette har vært helt fraværende.

Jeg sitter igjen med en slags følelse av to foreldre som har opplevd forsømmelse selv.
Det er ingen unnskyldning, men kan bygge forståelse. Selv om jeg skulle ønsket jeg kunne ha gitt dem en rimelig heftig straff, så tar fornuften over.
Vi har et system (jeg får repetere dette for å roe meg ned).

Det jeg blir bekymret over er samfundets dårlige evne til å fange opp dette. Men på den andre siden hvordan skulle de fange opp dette? Det at han har fysiske skader og ikke minst veldig underærnert ville jeg sett som et grønt lys for videre etterforskning. Men det ble ikke gjort.

Det å la foreldre få muligheten til å ikke la barna gå på skole er en dårlig ide.
Det er noe man skulle ha gjort noe med sporenstreks. Det fungerer veldig dårlig og jeg føler ikke jeg trenger å utdype dette mere. Men dette er heller ikke tilfellet. Problemet er vel at Dylan har aldri vært på skolen, han fikk ikke denne muligheten.

Mangelen på empati er helt fraværende. Eller er den nå det? Det kan jo være at foreldrene trodde det var noe galt med DText Colorylan. Tross denne inkompetansen så hadde de jo igjen skulle ha bedt om hjelp. Så det er heller ikke noe forklaring. Derfor vil jeg si at når foreldre havner i et slikt negativt spor, så skal samfundet være der for å fange opp.

Dette er et ekstremt tilfelle som jeg håper vi får se mindre og mindre av.
Det er langt i fra en gladnyhet, men dessverre så er det sannheten.

Da håper jeg bare foreldrene får den straffen som etter fransk lov er rettferdig og at Dylan får den behandlingen og omsorgen han fortjener. Ingen barn fortjener å ha det slikt.

No comments:

Post a Comment