Når mennesker blir en vare

Foreldrene til Madeleine McCann går kraftig mot media (les mere).
Det å bli en handelsvare for media er et lett bytte.
Man har ofte en sak man vuil fremheve, senere blir man selv et offer istedet for en megafon for sin hjertesak.
I dette tilfellet hvor det er snakk om Maddie ble det laget pressoppslag om at Maddie var død.

Det å trosse det å ha håndfaste bevis for å selge et produkt er like akseptabelt som å kjøpe en flatskjerm uten noe som helst innhold. Det blir som å kjøpe katta i sekken.
Siden dette handler om et menneske som prøver å finne sin datter, blir denne saken ekstra delikat.
Det at DB skriver om denne saken er et positivt tegn, men Norsk media har også gått i denne fellen. Media er et utrolig sterkty virkemiddel, det mange leser i avisene relaterer mennesker til sannheten. Derfor blir det ekstra viktig å trå varsomt når man skal selge aviser.

Media kan ta liv eller ødelegge liv. Michael Jackson er en person som har blitt frarøvet sin identitet og blitt et produkt i seg selv, fokus er på ham som person og ikke musikken.
Den ene parten i millie vanilli tok livet av seg fordi det ble for tungt å bære.
Anklagelser om at de ikke sang selv blandet med narkotiske stoffer gjorde ting veldig tøft.

Det å misbruke sitt ståsted som media kan også være komplisert. Selvsagt er denne saken langt over streken. Men hvor går grensen og hvor er gråsonen?

Det kan jo tenkes at personen som er i fokus vil være i søkelyset.
Det finnes mange eksempler hvor kunstnere, artister eller modeller bruker i utgangspunktet noe som er negativt til å fremme sine salgtall. Det finnes mange eksempler på dette.
Da blir det fristende å tenke at dette er gråsonen og at saker som Milli Vanilli, Michael Jackson, Maddie, Dronning Diana osv er den klare grensen mellom det som er moralsk og umoralsk.