Arkitektur & Moral.

Estland har tatt av i design. Etter den tunge sovietunionen har det gamle Soviet vokst i all selvstendighet. [Les Mere].

Det moderne Estland prøver å komme seg bort fra den gråe kommunismen og vil fremover mot en ny og lysere fremtid. Det skjer en god del spennende ting i Tallin.
Hvor de kombinerer glass med betong i utallige spennende kombinasjoner.

Så kommer problemene med disse aktitekturiske skjønnhetene.
Mange bygg i segselv er lekre og fantastiske makkverk, men i det store bildet av bydel, nabolag, by arkitekturiske perspektivet er de kanskje litt vel drøye.

Det er synd å se byer som Oslo so en gang var en kjempefin by gå i dukken for moderne arkitektur uten å ta hensyn til det store bildet.
Man finner en by der forskjellige finasielle tidsperspektiver kommer frem i bygningene.
Det finnes mye vakker moderne arkitektur i Oslo også, men i litt større perspektiv så er det ikke noen godteri for øyet.

Det virker som om Tallinn holder på å gå i den samme fella. En by som faktisk hadde studenter som dro på turer til Oslo, for å se hvordan en by ikke skulle se ut.

Planer om den suverene arkitekturen har gått i vaskebøtta etter en solid økonomi og sterkere finans. Før i tiden bygget de et håndverk, finner man en habil snekker i dag, så er man heldig.

Jeg skal ikke sitte her å skrive, drømme meg bort i den gamle håndtverks tiden, fordi det var ikke alt som var helt fantastisk i denne tiden. Men jeg savner det å kunne levere et solid håndverk. I dag skal maskiner prestere, tid er noe vi svinner i de store massene.
Vi har egentlig ikke tid til å lage noe som skal stå i 500 år.
Det skal opp og stå i følge regelverket, så blir det fiks ferdig.

Snøhetta var en spennende og heftig arkitekturisk opplevelse, men omgivelsene er bare helt feil.
Men med litt tålmodighet og tid i sekken så kan det bli bedre med tiden.

Jeg savner det ansvaret som følger med å være arkitekt. Ikke skal bare bygningen være fantastisk å se på, men i et sentrums miljø skal bygningene løfte byen.
Bygningene burde være et håndtverk i seg selv og være et kunstnerisk bidrag til samfunnet.

På den andre siden er den foreldre generasjonen min veldig skjeggete.
Det nye er ikke godt nok, alt som var gammelt er fint.
Som den nye generasjon som skal ta over så har jeg sett at moderne arkitektur er fantastisk i seg selv, men det er lett å bli fanget i det impulsivet.

Aker brygge f.eks er ikke det mest vakre i Oslo. Hadde det ikke vært for havet rett utenfor kaia, så hadde jeg ikke giddet å gå dit. Men på den andre siden viser arkitekturen noe om at det er stål, jern og betong og det minner litt om et kipsverft som har blitt modernisert.
Der er Solsiden i Trondheim mye mere fremtredende. Det gamle skipsverftet ligger i veggene, historien er til stedet, men tidene har forandret seg.

Historien ligger i veggene, ta vare på den.