Snøballer i stedet for å ta liv.

Jeg har fulgt opp saken litt om hva jeg mener om hijab'en som ble brent på Youngstorget, Oslo i går. Jeg støtter denne saken og kan ikke poengtere nok at dette er en invitasjon til debatt. 

Men når det i dag står at Sara Azmeh Rassmussen blir truet på livet, da har man trampet over en grense (les mere)

Det å kaste snøballer fordi noen tenner et symbol som står sterkt er (etter nøye synsing) rettferdig. Alle kan ikke være enige og sånn vil det alltid være. Det er jeg egentlig takknemmelig for. Men det å true noen på livet fordi de har gjort dette er langt over streken.

Det finnes mennesker som har tent bibler, det norske flagg, statsministre og andre symboler, men de blir ikke truet på livet for deres mening. Dette fjerner fokus på utgangspunktet og den frie tale som igjen står sterkt i Norges lover. Hvorfor skal noen true noen på livet for noe slikt?

Det var ikke lenge siden det ble tent Norske flagg i noen deler av verden, fordi noen hadde tegnet Muhammed. Selvsagt var det provoserende, selvsagt ble jeg litt skuffet over disse landene. Men det er greit, karikatur tegningene var kanskje litt over streken.

Kanskje var det litt for langt å gå, siden Muhammed ikke er noe visuelt. 

Litt rart er det jo siden det eksiterer flere bilder av Muhammed tegnet og malt igjennom tidene, men det var en vanskelig konflikt. 

Personlig synes jeg virkemiddelet var veldig sterkt for begge parter og det er greit nok.

Men vi angrep ikke disse menneskene selv om vi kunne ha gjort det. 

Fordi det var ikke meningen det skulle bli annet enn en debatt. 

Så kommer Rassmussen for å innvitere til debatt, noen kaster snøballer for å slukke flammene.

Et fullt akseptabelt statement fra motpart. Så blir hun truet på livet. DER GÅR STREKEN!

Der har man trampet over en strek som kaller de Norsk lover. Å gjøre noe slikt gjør det bare vanskelig for disse personene, intet annet. Det er bra fjernt å gjøre det på denne måten når det er snakk om det noen postet før i denne bloggen (tross alt bare et klesplagg).

Det er langt i fra bare et klesplagg, da ville ikke reaksjonene blitt så sterke.

Hvis det hadde vært noen som hadde brent t-skjortene mine så hadde det bare gjort meg et par klesplagg fattigere, jeg trur ingen på livet for noe slikt.

Det provoserer meg at noen skal ta dette så langt at man trosser loven. 

Dette er et land hvor alle er invitert. Du skal få tro på Muhammed, Jesus, Buddah eller hva du vil. Du skal få et eget sted for å praktisere din religion. Det går på ytringsfrihet.

Jeg vil vise min sympati for Rassmussen og håper at dette roer seg ned slik at vi kan få en demokratisk debatt istedet for krig. FRED.

Siv Jensens Facebook

Siv Jensen har diverse kommentarer som går rett i strupen på innvandrere postet i sin facebook profil (les mer).

Det finnes kommentarer som er fryktelig fremmed fientlige og viser lav samfunns forståelse.
Her blir det f.eks sagt at Norge var bedre før innvandrene kom. Et helt håpløst arrgument som ikke hører hjemme noen plass. Jeg er såklart for en saklig debatt om innvandrere.

Vi skulle ha hatt en mere restriktiv innvandringspolitikk, men ikke på grunnlag av misforståelser og lite kunnskap. Vi har en del kunnskap om innvandreresom noen mennesker ikke er helt enige i.
Men er FRP sin innvandrins politikk så forferdelig bra da?
Tenk på alle godene vi har fått ved å ha innvandrere her. Vi har mennesker som ikke feirer jul, men har annen høytid som feires. Det medfører et større spekter av arbeidskraft og et mere bærekraftig samfunn. Vi har mennesker med forskjellige livssyn og kulturer, det skaper en bedre verdens forståelse.

Det handler ikke om muslimene, isamlaistene, jødene osv. De er like mye mennesker som oss.
Det handler om fremmedfrykt og liten forståelse.

Tro meg jeg er ikke et naivt menneske som tror at det å betale vår nye landsmenn med masse penger for at de kommer hit løser noen ting. Det handler dessverre ikke om hvor mye penger de får. Det handler om hvor mye respekt vi gir dem, og hvor grensen for spillerommet går.

Jeg vil gjerne ha mennesker fra hele verden her. Men vi må ha visse grenser.
Debatten blir da om hvor grensene skal gå. Hijab eller ikke.
Jeg frykter det er de som stemmer FRP som reiser på charter tur og klager fordi ingen kan prate Norsk. Litt krass kritikk, men såpass får man tåle.

Frp er de vellståendes parti. Ønsker du egentlig at sykehus oppholdet ditt skal komme som en regning i posten med finansierings plan? Ønsker du egentlig at private foretak skal drifte våres veier? I såfall fører dette til mere bompenger ikke mindre.
Ønsker du egentlig billigere bensin? Noe som styres av verdensmarkedet og i vær økonomi har mye å gå på enda. Jeg klarer ikke å bli enig, men jeg er enig i å være uenig.

Tibake til saken. Det å være en politiker er ofte å styre hva folket skal tenke.
Hvordan folk praktiserer dette er ulikt. Men at Siv Jensen vil ha disse kommentarene i sin profil er utrolig dårlig markedsføring. Tross alt de er jo fremmedfiendlige.
Hva med å slette disse og si at man kun vil ha saklige kommentarer.
I beste fall så er hennes mening bak dette å skape åpen debatt og stå for den frie tale.

Men usaklige utspill som at innvandrere er en pst og en plage er ganske så fjernt og mangler saklig innhold. Det å innvitere til debatt er både vell og bra, men det trenger grenser.
Man kan ikke gå ut i tabloidene og si at det Norske veisystemet er kjipt. Det er mangelfullt og hører ikke hjemme andre steder enn i din egen stue.

Det handler ikke om de, disse, dem, oss, vi, dere, osv. Det er ikke innvandrere VS Nordmenn.
I såfall skal vi kritisere og tenke slikt så må vi også gå på oss selv.
Det handler om at et menneske er et menneske.

Brennende flagg

Kvinnedagen er her. Jeg vil bruke anledningen til å gratulere alle kvinner med dagen.
Dette er en dag hvor det skal kjempes for kvinners rettigheter og deres debatter.
Dette er en ting jeg støtter kvinnene i og en dag jeg unner dem.

I forrige artikkel jeg skrev fikk jeg en del pes fordi folk var uenige med meg.
Helt greit spørr du meg. Jeg har aldri bedt om å bli enig med alle.
Jeg representerer meg selv og inten annet.

På youngstorget i dag brente Sara Azmeh Rasmussen en hijab [les saken her].
Noe jeg i tidligere artikkel beskrev som et veldig bra tiltak mot kvinneundertrykking.
Folk må gjerne gå med hijab, samelue, kalott, caps eller sjal for alt det jeg bryr meg.
Men jeg liker symbolikken i dette. Det kan selvsagt være at jeg er litt hard i denne saken.
Før i tiden brente de BH'er, nå er den universale kvinnen den som står i fokus.

Det å sammenligne hijab med inteligens er like ute på jordet som å sammenligne caps med inntekt. Det finnes rett og slett ikke et fasit svar på hvem som er undertrykt eller ikke.

Men det er langt i fra poenget, poenget er at dette er Norge. Yttringsfrihet står sterkt innprintet i våres hjerter og undertrykking er en trussel for vår likestillings ideal.
Når dette er sagt blir jeg mildt sakt lei meg når det står kvinner å kaster snøballer på Rasmussen som tross alt vil gjøre et statement. Jeg ønsker en debatt og ikke en overkjøring.
På den andre siden så var jo dette en handling, så hvorfor skal ikke kvinner få lov å protestere med snøballer? Godt spørsmål.

Det er vel heller usikkerheten jeg blir bekymret for.

Jeg har lyst å stille noen spørsmål ved dette, så langt i alle demostrasjoner.
Hvorfor kan ikke begge parter bli hørt? Hvorfor kan ikke kvinner som er undertrykt komme frem i lyset og fortelle hvorfor de vil ha det slik?

Vi befinner oss i Norge et land langstrakt med lite mennesker spredt utover et stort territorium.
Mennesker i dette land vil ha felles regler for et felles mål, frihet.
Jeg ble utrolig lei meg da jeg fikk høre av en kollega i tidligere arbeid som var av utenlandsk opprinnelse: kvinner i Norge er så jævla billige.
Det stemmer nok ikke, kvinner i Norge er stolt og herlig. Mange med store personligheter og er veldig individueller. De velger selv hvor mange partner de vil ha. Det kalles frihet og er det samme med menn som har hatt mange partnere.
Det er deres valg, ikke familiens. Men deres.

Nå tilbake til saken, hijaben som ble brent på youngstorget i dag er en forkjempelse for samme sak. For frihet. Det er et symbol på å kjempe mot ytringfrihet, ikke religionen.
Men for likestilling og frihet. Enkelt og greit.

For Et Herlig Statement

Sara Azmeh Rasmussen vil brenne hijab på kvinnedagen (les mere).

Hijab er et plagg som muslimer bruker for å skjule sitt fagre hår. Hijab er en form for undertrykking siden dette er et plagg godt vedlikeholdt av menn tilhørende den muslimske ordenen. Det Rasmussen vil gjøre her er å trykket som er pålagt de muslimske kvinner.

Dette er en seier for likestilling og en tung dag for hjelpesløse religiøse.
I hijab'ens forsvar er jo dette tross alt tradisjoner. I en banalt kontekst hva om vi nordmenn ikke skulle få være lettkledd på byen, fordi det får menn til å bli gale. Det høres latterlig ut, men det er sannelig ikke mange år siden jenter/damer fikk beskjed om å kle på seg når de skulle ut på byen.
Hvis det skjedde noe så ble det sagt at det var deres feil, de sendte ut feil signaler. Feil signaler?
Latterlig.

I denne delen av verden er vi klare for å kjempe videre for likestilling.
Både for menn og kvinner. Vi tar gledelig andres kulturer og liberaliserer de for dem også.
På en måte er det en varm velkomst, men for noen så er det sikkert en trussel.
Har man gått og vasset i fordommer og undertrykking er det ikke sikkert at men vet hvordan dette fungerer i andre land. Kanskje man til og med tror at slik er realiteten universalt?

Jeg synes det er et flott tiltak av Rasmussen. Det viser modenhet foran nye kulturer.
Det å brenne denne hijaben inviterer til debatt og er et flott tiltak for å demonstrere våres holdning til undertrykking.

På den andre siden så er vi ikke helt i mål i vårt eget regelverk ang. likestilling.
Menn er underdanig kvinnen i en rettsak hvor barns omsorg skal bedømmes eksternt.
Mannfolk har ikke de samme rettigheter til å velge omsorgsrett etter en rettsak om foreldrerett.

Men tilbake til saken. Det å brenne denne hijab'en er vår tids frigjøring, BH brenning og statement. Vi vil ikke at kvinner eller barn skal være underdaning menn.
Vårt mål er å skape den rettvise likestilling for alle parter. Uavhengig av kjønn.

Kanksje gjennomgår muslimer en slags rebelsk tid, som minner om hippietiden.
Selvsagt ikke bært av de fanatisk religiøse men av de uavhengige.

Jeg frykter for at dette melder til bråk, men håper det kan gjøre en forandring.