Helse Midt-Norge, Målet er ingen utgifter.

Helse Midt-Norge vil kutte ned 1000 årsverk frem til 2014. [Les mere]

Hva i huleste, heiteste, juleaften er det som foregår?
Har helse Norge mistet all forstand og tendenser til fornuft?

Helse tilbudet i Norge er ikke akkurat så bra, greit nok at vi har tapt et par småkroner på børs.
Men å kutte ned på bemanningen ved sykehus er helt uforsvarlig. Det er mangel på folk, lange ventetider og ikke akkurat noe supert helse tilbud vi får.

Så hva skjer? Det hele virker som et spill. Kutte ned på bemanningen, kutte ned på antall operasjoner, gå ut til media. Blåse det opp & politikerene gir penger.
De kan jo umulig ved sin vide forstand akseptere dette?

Så hvorfor er det slik? Det er et turbopolitisk samfunn vi lever i.
Alle skal spare, direktøren som sparer mest penger får en slant i lommen og en enda mere lukrativ lønningspose. Til slutt så har vi spart å sprinklet så mye at det finnes ikke en dråpe av menneske igjen på denne planeten.

Nå er det et dramatisk bilde jeg maler. Men tenk på historier & sagn opp gjennom tiden.
Ikke sprinkle å spare det kommer tilbake til deg en dag og du mister alt.
Nå håper jeg inderlig at dette ikke er tilfellet til Helse-Midt Norge men i foretningslivets forstand er dette en dårlig løsning.

Hvorfor satser ikke Norge mere på forskning av medisiner, operasjoner, psykologi og ortopedi. Hva er det som er galt med det? Klart det er en kynisk bransje, men Norge står frem i verden som en lysende kule når det gjelder utenriks politikk.
Hvorfor kan ikke vi sette standarden i legeindustrien?

I Nabolandene kan de operere og gjøre underverker, i Norge spørs det om legen er på jobb.
Det er et traust tilbud og langt i fra noe supert. Hvem er det sin feil, enkelt og greit.
Politikerene.

Begynn å bevilge penger til folket slik at fremtiden er sikker, håndfast og planlagt.
HELSE ER INGENTING Å SPARE PENGER PÅ!

Erik Schjenken vurderte selvmord.

I TV2 nyhetene ble det laget en sak om ambulanse sjåfør Erik Schjenken.
Erik Schjenken var ambulansesjåføren som fikk pepper fordi han ikke tok med Ali Farah i sin ambulanse. Han mente det var en politi sak og ikke en legesak siden det virket som han var ruset.

Uansett alle kan ha en dårlig dag på jobb. Børsmeglere kan tape millioner, pølsemakere kan miste pølser, lastebil sjåfører kan være uoppmerksom osv. Vi er ikke feilfrie.
Men konsekvene er større for de som hansker med liv hver dag.

Gjør man en tabbe på børsen og mister millioner så er dette penger, de kan erstattes.
Men menneskeliv er en komplisert affære.

Hele Norge gikk i strupen på Erik Schjenken i starten. Delevis av ansvaret var kanskje at tilgang til informasjon ikke var stor nok da. Begge parter slet nok for seg selv, så det er logisk at det blir et tørke på nyheter. Jeg synes synd på begge parter. Hvorfor skal man bli proklamert rasist fordi mennesket var av en annen hudfarge? Et menneske er et menneske [Punktum].

Jeg tror ikke Erik Schjenken hadde jobbet i Oslo som ambulanse sjåfør hvis han hadde vært rasist. I såfall så var han i helt feil by. Han sier jo selv at han likte jobben sin.

Det er lett å drive heksejakt i disse tider. Den ene trollmannen/heksen blir brent på et mere sivilisert men skadelig plan. Spar meg for slike intern saker som LO og Gerd Liv Valla.
Makan til ufokuserte nyheter skal man lete lenge etter. Denne saken kan ikke i den smule sammenlignes. Det handlet om oss. Hele Norges befolkning.
Hvem skal få hjelp og når skal vi få det?

Erik Schjenken hadde nok mere enn velvillig hjulpet alle av oss hvis han hadde vært supermann.
Men han er et menneske akkurat som Ali Farah, akkurat som deg og meg. Det er ikke dem, de, deres, våres, disse osv. Det er oss. Det man nevner når man sier dere, dem, oss, våres, dine osv er frihets begrensing. En frykt, en erkjennelse om at de er annerledes.
Det kan være positivt og negativt. Men i denne sammenhengen er det negativt.

Det å proklamere rasist for hvilken som helst grunn viser egentlig hvem som egentlig er usikker. Hvem som egentlig har fremmedfrykt i dette land. Denne gangen ble det dessverre Erik Schjenken og jeg unner ikke ham den tunge tiden han har gått gjennom.
De fleste mennesker i det Norske helsevesenet har interne saker mot seg når de gjør en feil.
Jeg tror nok de fleste av disse vet at feil kan gjøres og at det er en tung tid som følger dem i ettertid. Det er sikkert tungt og langt i fra enkelt.

Ali Farah var akkurat i gråsonen for hva man kunne forvente av en person med en hjernerystelse. Det ble ikke fattet riktig besluttning. Feil skjer, saken får konsekvenser.
Ali Farah og Erik Schjenken har avgjort dette i en rettsak "case closed".