Hvor går grensen mellom debatt og heksejakt?

I Norge er vi ikke nådige når vi skal hamstre valgflesk til valgkamp. Alle midler settes inn, valgløfter opprettes og det er sannelig ikke godt å vite hvem som står hvor i forhold til politikken. Røde henter stemmer fra de blå og vice versa.

Det snakkes mye om radikal islam og AP's Martin Kolberg har uttalt at han vil bekjempe radikal islam. Sponheim går i dag ut og vil ha slutt på heksejakten [Les Mere] .

Hvor går grensen mellom debatt og heksejakt?



Det snakkes om radikal islam og Martin Kolberg er ikke nådig i sine uttalelser i disse dager.
Kanskje har AP forstått at hele den grønn/røde regjeringen er en flopp som har gjort Norge vanskeligere og mere tunggrodd enn det som skal være nødvendig.

Jeg vil spørre spørsmålet som jeg har stilt mange ganger.
Hvorfor går ting så inn i granskauen til helvete hver gang AP kommer til makta?
Historiene repeterer seg. Sykehus, barnehager, kollektiv transport, omsorgs seksjonen, velferd og trygdevesenet osv får mindre å rutte med. Mindre goder og alle skal ut i jobb fortest mulig.
ET GENERELT PROBLEM I NORGE ER HVIS DU BLIR SYKEMELDT I OVER 1 ÅR.
DA MISTER DU 33,33% AV HOVEDINNTEKTEN.

Med andre ord, blir du ufør eller langvarig syk så blir du straffet. Hvor er dette i valgkampen?
Hvor ble det av de viktige spørsmålene? Helse, velferd, trygd, utdanning og sikkerhet?
Dette har druknet i en slags dra kamp om hvem som skal angripe minoritetene.

Det snakkes om å bekjempe undertrykking, men se på oss selv først.
Det er ikke lenge siden vi hadde bibelens støtte i at kvinner skulle være på kjøkkenet og ta vare på barna, mens mannen skulle sørge for inntekt og sikkerhet til familien.
Heldigvis har vi kommet lengre. Men bibelens ord praktiseres enda og den følges av sekter eller mindre religioner som følger bibelen til punkt og prikke. Hvor er disse i valgkampen?
Skal disse kastes ut også?

Jeg er i mot alle former for krig. Jeg er veldig tilhenger av Gandihi's tanker om at krig er siste utvei fordi kampen tennes av frykt istedet for dialog.

Jeg er fortår at Kolberg vil bruke symboler som virkemidler som skal svare for holdningene.
Men å trå varsomt gjelder også for politikere. Krigen mot ekstreme religioner er vår tids heksejakt, stigmatisering eller forfølgelse om du vil. Det må gå an å tenke litt mere inkluderende. Mennesker må få lov til å tro på det de vil, si det de vil og tenke hva de vil.
Men handler de på tvers av loven, så har det naturlig nok straffeutmåling i form av et juridisk system. Politiet driver å følger opp slike saker hele tiden og har lang kompetanse om dette, kanskje man heller skal bevilge mere penger til politiet i stedet for å kutte ned på budsjett hele tiden. Kolbergs uttalelser er i beste fall en fiasko og valg kamp klovneri av suveren klasse.

Hvor ble det av holdningene om at det et parti gjør er faktisk godt nok.
Jeg er ikke noe tilhenger av Lars Sponheim eller Senterpartiet i denne sammenheng, men han har et utrolig godt poeng og ikke minst ærlig.

Kjære Norges politikere, ærlighet varer lengst. Vi i Norge vil ha et tryggere system som fungerer og ha en sikkerhet både økonomisk, helsemessig og i systemet.
Fokuser heller på dette og gi Norge tilbake lojaliteten som det Norske folket fortjener uavhengig av hudfarge og religion.

Make Peace Not War.

Norge på børsen.

Det skrives i skrivende stund. Dagbladet skriver i dag om at Norge har allerede tapt et helt stats budsjett på børsen (les mer). I gjennomsnitt har Norge tapt cd. 380.000 kr pr nordmann.
Altså fryktelig mye penger.

Norge har vært på børs lenge. Vi har ikke tenkt å forandre så mye på dette.
Slik statskapitalen ligger an så er våres penger investert i alt fra kasino til legemiddler.
Det litt humoristiske i dette "børs" spillet er jo at man egentlig ikke taper noen ting.
Tross alt det kan jo snu, vi taper ingenting før vi selger.

Vi har sett Island gå i dukken etter finanskrisen, en hel nasjon sto foran døren til regjeringen og krevde forandring. Det har vært ville tider på børsen med mye krusseduller på lønningsjekkene til finans mennesker.

Så hvordan skulle vi ha løst dette problemet? Hvordan kan dette bli bedre?
Vi ser jo behov i dette landet. F.eks en god del sykehuser kunne trengt en oppdatering, utdannings systemet kan alltid bli bedre, veinett, kollektiv transport, bedre sikkerhet i statlige økonomiske ytelser, eldrehjem kunne fått mere penger til å driftes, det kunne bli ansatt flere i helsevesenet, bilparken kunne godt ha blitt mer miljøvennlig, osv.

Det er noe som heter å smi mens jernet er varmt. Selvsagt skal vi bake inn kalkyler for inflasjon i dette regnestykket. Men da det suset og gikk for Norge, hvorfor kunne de ikke gjort noen seife innvesteringer?

Ikke det at det frustrerer meg, tross alt så har Norge en god del kapital bygget opp under alt dette. Men det hadde vært deilig hvis stateten hadde sagt, vi vil satse 100% kollektiv i belastede tettbygde strøk. De største byene skal få mere midler til å skape et bærekraftig kollektiv nettverk, helsevesenet skal opprustet til dårligere tider osv.
Hvorfor i alle dager tenker de ikke slik. Penger er flyktig, de kommer og går.
Akkurat som alle andres penger. Lønn inn er lønn ut. En sunn og vettig økonomi.
Bruker man ikke penger, så tjener man ikke penger.
Klisjeene er så mange, men uansett hvor mange vi har. Burde vi tydeligvis få flere.

På den andre siden så er jeg tilhenger av å ha penger på bok. Det kommer alltids en regnværsdag. Da er penger på bok utrolig gode å ha.
Vi ser et helt system som faller, detter, reiser seg og støtter seg stadig vekk.
Da er det greit med denne tryggheten vi får av penger på bok.

Jeg håper for all del at regjeringen lærer av disse "småfeilene".
Men jeg frykter at det samme skjer igjen, det går langt tid i mellom disse finansielle utjevningene. Da er det som regel en ny generasjon politikkere som står på dørstokken.
Med sine revulosjoner og sine smarte trekk.

Pengene på børsen kan snu seg, tross alt. De vil vi nok få tilbake.
Spørsmålet er heller hva vi skal gjøre med overskuddet når den tid kommer?