"Kiss goodbye" til statsmillionene.

Obama går ut i media i dag og deler sin frykt for at finanskrisen kommer til å utgjøre en trussel mot hele finans industrien [Les Mere].

Jeg forstår jo alvoret i å ta vare og formidle disse tallene inn et system.
Vi trenger dette systemet for å sette verdi i forskjellige arbeidskategorier og for å estimere en verdi for produktene.

Det er dessverre finansnæringen selv som har brukt børsen som et rent casino i de siste årene og jeg vet ikke jeg, men min fornuft sier at det går ikke. Da kommer smellen og alt skal utjevnes til reelle verdier.

Vi trenger folk ute i arbeid og det er arbeid til alle mann.
Nå har vi lenge ønsket et sikrere helsevesen og bedre veier.
Hvorfor kan ikke folket bygge opp dette?

Når det gjelder det at finanskrisen ikke rammer oss, så vil den ikke gjøre det akkurat nå.
Men selvfølgelig kommer den til å bli værre for hele vesten.
Tror Norge og statsmillionene på børs kan "kiss goodbye" for der vil det ikke bli mye å hente.
Børsmeglerene og daytraderene skal være rimelig skjerpet i den tiden som kommer, det som skjer i USA og har skjedd i resten av vestlige verden sprer seg som bølger. Når de vokser seg stor nok, så treffer de. Vi burde lage flere jobber, sette i gang med å bygge videre på vårt land, få reist alle saker som vi gløder for og bygge opp en ny og mere sikker fremtid.

De som ligger best an i denne finanskrisen er de med fast jobb, fast inntekt og stabil økonomi.
Altså mennesker med jobber som har noe som kan utjevnes i en virkelig verdi.
En børsmegler har dessverre ingenting som kan måles uten de materielle investeringene i hus, bil og mineraler.

Ute i verden går flere og flere bedrifter konkurs. Det trist at mennesker må gå fra jobben sin, men i slike tider som alle andre er jeg glad for de verdiene jeg faktisk har her i livet.
Penger har jeg ikke så fryktelig mye av, men jeg har god tid, masse gleder og en hel verden som venter på å skjenke meg med opplevelser. Men mennesket er ulikt, ikke alle klarer å se verden som meg. Det går helt fint, man lever tross alt sitt eget liv og ingen andres.

Er finansmennesker fritatt fra ansvar?

Det avsløres i dag at Dnb Nor topper har tatt ut syv millioner kroner i bonus fjor på tross av finanskrise. [Les Mere].

Det virker på meg som redningspakken til finansnæringen går rett i lommen til finansfolk i stedet for å gå ut der hvor midlene skal være.

For meg så har penger mistet en moralsk rolle i de siste årene.
Finansmennesker ser på tall, med sine nyfikne ører.
Foretninger ser grønne tall og røde tall, men ikke menneskene.
På den ene siden av arrgumentet så omhandler finans bare tall, men på den andre siden er det mennesker som står bak dette.
Hadde det ikke vært mennesker, så hadde det ikke vært tall.


Banker trenger kunder, kunder som arbeider og legger igjen penger.
I en vending var alle på børs.
Pensjoner, fond, aksjer, forsikring, livrente, huslån osv den dagen ting ble kunstig høy på børsen så er det klart at ting kollapser. Å si at det ikke kommer et børskrakk er vel litt naivt.
Børsen innhentes hele tiden av sannheten av hvor mye ting skal koste.
Børsen lignet mere et casino i 2005/2006 enn ren verdi av ulike tilbud, produkter og diverse tjenster. Klart dette stod til fall, det er ingen sensasjon.

Men når krisen er inne, tidene står til fall og verdier, tjensester og produkter skal utjevnes så er det utrolig frekt å tilate seg bonus. Arbeidere er villig til å gå ned i lønn, mennesker prøver å finne løsninger og sjefene spiser av kaka i stedet for å gå inn for å redde selskapet.
Det er en rovdrift som er helt uakseptabel.
Jeg har lenge ønsket et tak på hvor mye man kan tjene, fordi det er ikke nødvendig å tjene usannsynlig store summer.
Det blir en dobbelsidig effekt hvor man får så mye penger at det ikke går an å bruke penger til slutt, tross alt så er det firmaet sine penger og burde være firmaet sin sikkerhet ikke i lommen på noen. Brukes det ikke penger så stopper økonomien opp.
Det er logisk.

At noen kan være så grådig at de skal ta ut bonuser i krisetider er helt forferdelig.
Det viser en egoistisk holdning som er helt på trynet og viser lite respekt og forståelse.
Finansfolk burde fått et kurs i generell etikk, moral og menneskelig forståelse.

Finanskrise?

Det er finanskrise. Det er vel egentlig ikke noe tvil om det.
Børsene svinger og hopper fra dag til dag. Pengene står og penger går.

I DB i dag snakkes det om finanskrise og hvor mye vi har tapt på børsen (les mere)
Direktøren må ned 8 millioner i lønn, synes jeg synd på ham? Det finnes ikke et spor av sympati.
Hva i sorte bloggen skal man med så høy lønn? Det finnes ingen unnskyldning for å slik lønn.
Vi skulle ha hatt et tak for hvor mye vi kan tjene her til lands.

Skal vi klare å forebygge at økonomiske utjevninger blir så skandaløse må vi sette et tak.
Det er helt på jordet. Finanskrisen er egentlig bare bra, prisene stabiliserer seg og vi får en sikkerhet for hva vårt arbeid skal koste. Klart en som jobber med noe som gavner andre mennesker også kalt service har en mere stabil verdi enn en som forvalter børs.
Selv om børsen er nødvendig for å sette kostnader, så er det klart det blir inflasjon når alle skal på børs. Hva eller tenkte de?

Alle var på børsen pensjon, lønn, sparing osv og resultatet blir da ujevnheter.
Hvorfor? Hva tror du vil skje hvis alle skulle ha visst alle krav de kan trekke av på skatten.
Nemelig inflasjon, det er kalkulert at det er slikt.

Det er jo alltid teorier om konspirasjoner og hvem skal ha skylden.
Kanskje er Dew Jones sitt fall skylt en krig som har kostet alt for mye penger.
Da ville "de gunstige" boliglånene blitt et skalkeskjul for dette.
Artig tanke, men skjønt kun synsing.

Det er også fristende å tenke på det psykologiske spillet bak ord som finanskrise.
Hva tror media skjer da? Jo alle begynner å sprinkle å spare, tross alt det kommer dårlige tider.
Gavner dette finansnæringen? Neppe.

En hel verden tenker på finanskrise. Alle er et offer i denne festen som nå er over.
Hvordan skal vi løse dette. Jeg ser jo gode muligheter her.

For det første synes jeg eiendomsmegler kan legge i fra seg stoltheten sin på kontoret og begynne å innrømme at det er dårligere tider. Prisene må ned på kjøp av bolig.
Tross alt er leiemarkedets priser på vei oppover, da er dette en gunstig balanse.

Jeg blir nesten fornærmet over finansnæringens arroganse over å ta seg rett til usakelig lønn.
Klart en person som har ansvaret for mye forvaltning og mennesker skal ha en fair lønn.
Men 11 millioner? Det må jo være en maks høyde for hva man skal tjene.
Hva med en avdelings sykepleier som har ansvaret for liv hver dag.
Denne personen tjener veldig lite i forhold. Hvor det? Er dette rettferdig?

Jeg tror nok de fleste av dette langstrakte landet er glade for å ha helsevesenet til stedet.
På godt og vondt vil alle ha et helsevesen som fungerer., Klart det ikke skal være mennesker som er ute etter å tjene store penger i slike jobber. Men det er jo sykehus direktøren sitt ansvar å deligere ansvar til personer som er kyndig til å ta inn et godt personell.

Jeg blir mildt sagt forbannet når jeg ser at regjeringen leverer penger til børsen for å redde finansnæringen. Det er en helt naturlig balanse i dette, hvorfor skal det være så unaturlig?
Pengene går rett i lommen på direktørene i stedet for å redde bransjen.

Dette er kanskje satt litt på spissen, men jeg ønsker en debatt om konkrete og gode løsninger.

Norge på børsen.

Det skrives i skrivende stund. Dagbladet skriver i dag om at Norge har allerede tapt et helt stats budsjett på børsen (les mer). I gjennomsnitt har Norge tapt cd. 380.000 kr pr nordmann.
Altså fryktelig mye penger.

Norge har vært på børs lenge. Vi har ikke tenkt å forandre så mye på dette.
Slik statskapitalen ligger an så er våres penger investert i alt fra kasino til legemiddler.
Det litt humoristiske i dette "børs" spillet er jo at man egentlig ikke taper noen ting.
Tross alt det kan jo snu, vi taper ingenting før vi selger.

Vi har sett Island gå i dukken etter finanskrisen, en hel nasjon sto foran døren til regjeringen og krevde forandring. Det har vært ville tider på børsen med mye krusseduller på lønningsjekkene til finans mennesker.

Så hvordan skulle vi ha løst dette problemet? Hvordan kan dette bli bedre?
Vi ser jo behov i dette landet. F.eks en god del sykehuser kunne trengt en oppdatering, utdannings systemet kan alltid bli bedre, veinett, kollektiv transport, bedre sikkerhet i statlige økonomiske ytelser, eldrehjem kunne fått mere penger til å driftes, det kunne bli ansatt flere i helsevesenet, bilparken kunne godt ha blitt mer miljøvennlig, osv.

Det er noe som heter å smi mens jernet er varmt. Selvsagt skal vi bake inn kalkyler for inflasjon i dette regnestykket. Men da det suset og gikk for Norge, hvorfor kunne de ikke gjort noen seife innvesteringer?

Ikke det at det frustrerer meg, tross alt så har Norge en god del kapital bygget opp under alt dette. Men det hadde vært deilig hvis stateten hadde sagt, vi vil satse 100% kollektiv i belastede tettbygde strøk. De største byene skal få mere midler til å skape et bærekraftig kollektiv nettverk, helsevesenet skal opprustet til dårligere tider osv.
Hvorfor i alle dager tenker de ikke slik. Penger er flyktig, de kommer og går.
Akkurat som alle andres penger. Lønn inn er lønn ut. En sunn og vettig økonomi.
Bruker man ikke penger, så tjener man ikke penger.
Klisjeene er så mange, men uansett hvor mange vi har. Burde vi tydeligvis få flere.

På den andre siden så er jeg tilhenger av å ha penger på bok. Det kommer alltids en regnværsdag. Da er penger på bok utrolig gode å ha.
Vi ser et helt system som faller, detter, reiser seg og støtter seg stadig vekk.
Da er det greit med denne tryggheten vi får av penger på bok.

Jeg håper for all del at regjeringen lærer av disse "småfeilene".
Men jeg frykter at det samme skjer igjen, det går langt tid i mellom disse finansielle utjevningene. Da er det som regel en ny generasjon politikkere som står på dørstokken.
Med sine revulosjoner og sine smarte trekk.

Pengene på børsen kan snu seg, tross alt. De vil vi nok få tilbake.
Spørsmålet er heller hva vi skal gjøre med overskuddet når den tid kommer?