Ikke Drikk Deg Overstadig!

IKKE DRIKK DEG OVERSTADIG!

VG Skriver Om Forhåndsregler for å sette seg inn i taxi. Dette pga av to drosjesjåfører som er under lupen til politiet mistenkt for voldtekt [Les Mere].








Det er helt uakseptabelt at noen skal bli utsatt for voldtekt av mennesker under tjeneste.
Nå er det jo selvsagt slik at alle former for voldtekt er ekstremt uakseptabelt.
Men skal vi nå begynne å frykte mennesker i tjeneste?

Det skrives om dørvakter som utfører vold og provokasjon, politi menn med dårlig bedømmelse av situasjoner, drosjesjåfører som utfører vold og voltekt osv.
Nå er det nødt til å skje noe her folkens. Dette holder ikke mål.
Alle skal føle seg trygge, skjer uhell hvor mennesker blir utsatt for vold, voldtekt eller andre provokasjoner så burde det settes hard straff inkludert høye bøter. Nok er nok.
Det finnes ingenting som tilsier at mennesker som utfører slike ugjerninger ikke skal bli straffet hardt. Riktignok burde alt vært slik.
Men mitt poeng er at disse er under offentlig tjeneste, dermed så burde straffen svare til dette.
Dette er ingen indikasjon på at de som er mistenkt nå er de skyldige.

Men det er et poeng som jeg synes Norge burde ta til rette for.
Hvorfor straffes mennesker hardere for å stjele penger eller utføre ran enn mennesker som blir utsatt for vold, voltekt og andre former for overgrep?
Kan noen gi meg et godt svar på dette?

Penger er erstattelig. De kan fikses og tjenes inn.
Menneskers sin såre skjebne er noe helt annet. Det må fikses på en annen måte.
Tenk på deg selv hva hadde gjort deg mest såret?
At noe hadde skjedd med barnet, hunden eller familien din i form av overgrep eller at du mister penger i et ran, innbrudd eller lignende?

Nå vil ikke jeg bli ansett som en sutrepave. Jeg lever et rikt liv med mye innhold.
Jeg er stort sett glad og positiv til det meste, men jeg har mine synspunkter.
At VG kommer med forhåndsregler for hvordan man skal te seg ute på byen er helt forkastelig. Unyttig informasjon.
Ingen kan noe for at de er på feil sted til feil tid.
Lag så mye regler som du bare orker, men slike ting kan skje uansett.
Derfor mener jeg istedet for å spre frykt, spre informasjon.
Slike ting er langt fra dagligdags.

La derfor folket være slik som de er, så får vi betrakte dette som en svært uheldig episode.
La oss håpe at vedkommende som har utført ugjerningene blir tatt og under rettferdigheten og sannferdighetens navn får rettferdig straff. GOD HELG!

Norsk Psykiatri Mot Riktig Havn?

"Det er lettere å tro at det finnes noe oppe i himmelen, enn å tro på hva som skjer i hodet ditt"

Jeg leste i Tv2 nyhetene noe som fanget min oppmerksomhet. Det at norsk psykiatri oppfattes som helse farlig [Les Artikkel Her]. Der er det også publisert en rapport for 2008 som skal følges videre inn i 2009. Det er rart å tenke på hva som skjer med det langstrakte landet.

Jeg har troen på at psykologer, psyk. sykepleiere, psykiatere og annet godt folk er gode mennesker. Folk som vil alle vell. Men det finnes sorte hull i alle tjenester.
Rapporten var dessverre ganske uhyggelig lesning.

Det nevnes i rapporten at DPS har avvist pasienter på feil grunnlag og hatt vente tid opp til et halvt år. Det er alt for lenge. Folk som venter i tre måneder og er rammet av hard depresjon er ikke noe å nøle med. Jeg er ingen fagperson men dette skjønner til og med jeg. Når jeg går på jobb om dagen så ser jeg at alle må få den servicen de trenger og noen ganger utføres dette med et slingringsmonn. Det vil si at jeg prøver å tilby noe til alle. Dette skulle vært tilfellet i psykiatrien.

Men jeg sympatiserer med alle som jobber i det norske helsevesenet.
Det er ingen enkel jobb og langt fra over betalt. Vi er heldige som har slikt personell.
Men det slites videre med ufaglærte vikarer, lite ansatte og generelt vanskelige kår.
Så hvordan skal vi løse dette?

Jeg har troen på flere selvstendige og "hjelp til selvhjelp" organisasjoner.
La folk få komme et sted, slik som mental helse kan tilby. Hvor folk møtes med forståelse og en lav sosial terskel. Gi dette tilbudet som standard til alle som venter.
Slike "hjelp til selvhjelp" organisasjoner er ofte et pusterom for alle psykisk syke.
Gi de en plass hvor de kan bli hørt av mennesker som har opplevd det samme og kommet seg igjennom det.

Det vises også til at selvmordsvurderinger var godt beskyttet. Men det ble ikke dokumentert ordentlig. Det er ganske skammelig å ikke dokumentere slikt siden slike dokumenter gavner pasienten i videre behandlig. Hvor behandlere kan gå inn i rapport og selv ha innsyn i denne prossesen. Det var ofte grunnlaget som lå til rette som ikke ble dokumentert godt nok.

Det nevnes også om at pårørende blir satt til siden. Men dette kan sees fra ulike perspektiv.
Tross alt er det pasienten som er i fokus og ikke de pårørende. Samfundet i dag har lagt til grunn for at hvert enkelt individ må søke dette selv. Men du har rett til tilgang til informasjon og du kan kjempe din nærmestes sak videre. Ofte er dette en lang og ensom prosess.
Det sies også i noen forskningrapporter (uten at jeg vil bekrefte disse) at pårørende til noen som har tatt selvmord klarer ikke å bære livet lengre. En dommedags profeti spørr du meg.

Epikriser var mangelfulle og sa lite om pasientens tilbud. Det ble skrevet alt for mangelfult om pasientens behandlingstilbud og hvordan effekt samtale terapien hadde. Det er ganske alvorlige tabber, siden dette ikke fører til kompetanse på huset. Hvor konsekvensen ofte blir at individet får kompetanse. Dette fører ikke til noe utvikling.

Denne tilsynsmeldingen er et skritt i riktig retning. Det å sette inn eksternt faglig hjelp og styre kursen til psykiatrien vil forhåpentligvis klare å styre skuta i riktig havn.
Innholdet er omfattende og nevner om kvinner som ikke får hjelp ved overgrep og vold.
Et grunnleggende menneskeretts spørsmål.

Det nevnes også at eldre ikke får den psykiske støtten og får en uheldig medisinsk miks som er svært uheldig. Hva med å ansette flere aktivitører?
Det å skape et fyskisk såvell som psykisk aktivitet kan bidra til stimuli til en meningsfylt hverdag. En lettere tilværelse som er fjern fra tanken om "dødens venterom".

Denne rapporten virker veldig helhetlig. Den er ment for å kvalitets sikre psykiatrien i dag.
Dette genererer mere kompetanse og mere kunnskap om behandlig. Rapporter og tverrfaglig samarbeid er en nøkkel for videre forskning.
Det nevnes mange konkrete tiltak som er lettfattelige og kan bidra til oppblomstring fra den harde asfalten.

En flott lesning som det skal bli spennende å følge med på.