Den Nye Generasjonen

En ny generarasjon har blitt voksen. Den samme generasjonen som så MTV når det var bare musikk, Sky Channe, spiste hjemmelaget pizza på lørdagskveldene & digget Miami Vice. Sort Blogg stiller noen spørsmål til dette.

Dagbladet skriver om det nye Deichmanske og viser til planene av dette. (Les Mere)




Vi som vokste opp med neonlys, flashy brus og godteri som kunne like gjerne kommet fra en annen planet har vokst opp. Med en ny gnist, nye ideer og nye måter å gjøre ting.
Verden har forandret seg, vi er på nett bare mere og mere. Mulighetene blir større og større.
Byene får nytt ansikt og penger rulleres, ny design og ansiktsløfting til byer som Oslo, Bergen og Trondheim. Trondheim driver å bygger ut et bedre system for veiene, nye bydeler vokser opp og byen har fått en friskere ansikt, Oslo vil bort i fra betongklossene og lage et renere bilde.
Lykkes de? Over tid så kanskje.

Operaen er egentlig et ganske vellykket prosjekt og det har dukket opp nye utfordringer ang. arkitektur, moral og etiske retningslinjer. Det være f.eks hvordan de blinde skal klare å skille linjene til inngang og rett ut i sjøen. Men spennende er det, helhetlig så kan det jo bare bli bedre og bedre. Oslo er en by full av dårlige eksempler på hvordan man lager en by.

Det er lite luft tatt i betraktning av Oslo sentrum, og at Oslo er i nærheten av havet vises ikke så veldig godt. Ingen kontakt med hverken hav eller vann i sentrum. Dette prøver Operaen å gjøre noe med. I Trondheim er byen mye mere knyttet til sjøen og det er åpninger som skaper luft og rom for. Dette skulle være gode referanser for en bedre fremtid.

De grå blåskjortene, med høy utdanning og alt for mye stolthet er heldigvis på vei bort.
Arven de legger igjen er betongklosser og kyniske samfunnsmodeller hvor mennesket er tatt bort fra fokus. De nye designerene er mere opptatt av de detajene som ble mye brukt før i tiden.
Altså håndverket. Den eldre garde som preger byarkitekturen vil ha et universalt bilde.
En fornuftig og smart ide som min generasjon kan dra mye nytte av.
De sitter på kunnskapen, min generasjon sitter på ideene.

Byene vil se ganske så ulike ut om 20 år. De er i konstant utvikling. Det morsomme med design, akritektur og kultur er de to rettningene man kan dra. Enten så tar man det bort fra naturen eller tilbake til naturen.

Det skal bli spennende å se om Oslo vil se like sotete og skitten ut i 2050.
Kanskje er det derfor folk er så stresset i hovedstaden, fordi arkitekturen ikke har rom.
Ofte tenker jeg at man vil ut av Oslo Sentrum så fort som mulig, tendensen til klaustofobi er absolutt tilstede. Oslo er akitekturisk en utskjellt by.

Men så kommer de moralske og etiske spørsmålene med design, kultur, kunst, musikk og litteratur. Hvor skal pengene komme fra? I denne sammenheng så er det staten Norge.
Der hvor det blir bevilget penger til slike prosjekter. Så hva med sykehusene, hva med veiene?
Folkens, budsjettet er delt inn i forskjellige poster. Noe går til kultur, andre ting går til forvaltning, noe går til forskning og noe går til velferd.

De politiske partiene baserer seg egentlig på ganske enkle ting.
Forskjellen på høyre og venstre er hvem som skal betale regninga.
Dette angår egentlig alle debattene. Menneske synet er også to forskjellige måter å se ting på.
De røde ser hele mennesket, de blå ser på mennesket som en ressurs.
Selvfølgelig innebærer det mye mere enn dette og er mere kompleks.

Det skal bli spennende å se om det blir forandring i fremtiden som gjør vår velferd, helse og samfunn tryggere og bedre. Det er kanskje den største utfordringen.

Arkitektur & Moral.

Estland har tatt av i design. Etter den tunge sovietunionen har det gamle Soviet vokst i all selvstendighet. [Les Mere].

Det moderne Estland prøver å komme seg bort fra den gråe kommunismen og vil fremover mot en ny og lysere fremtid. Det skjer en god del spennende ting i Tallin.
Hvor de kombinerer glass med betong i utallige spennende kombinasjoner.

Så kommer problemene med disse aktitekturiske skjønnhetene.
Mange bygg i segselv er lekre og fantastiske makkverk, men i det store bildet av bydel, nabolag, by arkitekturiske perspektivet er de kanskje litt vel drøye.

Det er synd å se byer som Oslo so en gang var en kjempefin by gå i dukken for moderne arkitektur uten å ta hensyn til det store bildet.
Man finner en by der forskjellige finasielle tidsperspektiver kommer frem i bygningene.
Det finnes mye vakker moderne arkitektur i Oslo også, men i litt større perspektiv så er det ikke noen godteri for øyet.

Det virker som om Tallinn holder på å gå i den samme fella. En by som faktisk hadde studenter som dro på turer til Oslo, for å se hvordan en by ikke skulle se ut.

Planer om den suverene arkitekturen har gått i vaskebøtta etter en solid økonomi og sterkere finans. Før i tiden bygget de et håndverk, finner man en habil snekker i dag, så er man heldig.

Jeg skal ikke sitte her å skrive, drømme meg bort i den gamle håndtverks tiden, fordi det var ikke alt som var helt fantastisk i denne tiden. Men jeg savner det å kunne levere et solid håndverk. I dag skal maskiner prestere, tid er noe vi svinner i de store massene.
Vi har egentlig ikke tid til å lage noe som skal stå i 500 år.
Det skal opp og stå i følge regelverket, så blir det fiks ferdig.

Snøhetta var en spennende og heftig arkitekturisk opplevelse, men omgivelsene er bare helt feil.
Men med litt tålmodighet og tid i sekken så kan det bli bedre med tiden.

Jeg savner det ansvaret som følger med å være arkitekt. Ikke skal bare bygningen være fantastisk å se på, men i et sentrums miljø skal bygningene løfte byen.
Bygningene burde være et håndtverk i seg selv og være et kunstnerisk bidrag til samfunnet.

På den andre siden er den foreldre generasjonen min veldig skjeggete.
Det nye er ikke godt nok, alt som var gammelt er fint.
Som den nye generasjon som skal ta over så har jeg sett at moderne arkitektur er fantastisk i seg selv, men det er lett å bli fanget i det impulsivet.

Aker brygge f.eks er ikke det mest vakre i Oslo. Hadde det ikke vært for havet rett utenfor kaia, så hadde jeg ikke giddet å gå dit. Men på den andre siden viser arkitekturen noe om at det er stål, jern og betong og det minner litt om et kipsverft som har blitt modernisert.
Der er Solsiden i Trondheim mye mere fremtredende. Det gamle skipsverftet ligger i veggene, historien er til stedet, men tidene har forandret seg.

Historien ligger i veggene, ta vare på den.