Trygd er der for en grunn.

Statistisk Sentralbyrå har gjort en statistisk utmåling som tydeligvis sier at flere som går på trygd får trygd på feil grunnlag.
[Les Mere]







Som et felleskap har vi et felles ansvar. Ethvert menneske er like verdifult som en annen.
Det er en grunnholdning som har vært i Norge i lang tid.
Så kommer det frem at folk ikke liker at folk bruker trygdesystemet, at noen snyter på det.
Klart ethvert system er like sårbart og ingenting er feilfritt i hele verden.
Hvis vi ser på vårt system i dag så fungerer det ikke optimalt fordi det gies ingen avklaring på et menneskes rett. Man skal gjerne vite hva man skal ha og hvordan man gjør det.
NAV er et fint eksempel på dette å bevisst holde penger tilbake ved å ikke forklare dine rettigheter.

Men tilbake til saken. Hvordan kan man være i mot trygd?
Hvordan kan ikke en person som har vært psykisk eller fysisk ute av et system ikke ha en grunnleggende verdi?
I såafall, hvor mye er et menneske verdt da?

Har vi virkelig blitt så fjerne og egoistiske at trygd må avkalles fordi "fleste parten jobber jo".
Det er en grunnholdning av naivisme og lite kunnskap.
Jeg vil be om en fellesforståelse for at trygd er et god garanti for mennesker med problematiske forhold. Problematisk i fht at 99% av befolkningen vil faktisk være ute i arbeid.
Tilfeldigheter kan føre til problemer som ikke løser seg over tid.
Dermed så har vi en oppgave av vår skattemessige bidrag å ta vare på andre.
Er dette virkelig et problem?

Rett meg opp hvis jeg har feil.
Men folk som er uføretrygdede er der for en grunn.
Dette er poster i regnskapet som er ganske åpenbart at folk skal ha.

Så kommer problematikken.
De mener at flere og flere beuker dette som en unnskyldning for å ikke arbeide.
Spør du meg så er dette: Nazipropaganda.
Alle i arbeid? Hva med de som faktisk ikke kan arbeide?
Klart vi har et problem her. Men se på hva vi forlanger ute i arbeidslivet.
Folk får flere og flere oppgaver, ting skal være affektivt og helst skal alle stille opp på alle døgnets tider. Få arbeider på samme arbeidsplass i flere år og samfunnet vil ha mere av vår fritid slik at avgifter og kostnader effektiviseres.

Jeg har en nyhet til arbeidsgiverene.
Man må betale det produktet koster. Fra den minste post til felles avgifter for alle.
Vi er en del av et samfunn og vil ikke ansatte jobbe for deg, ja da mister du folket ditt.
Hva med å se antallet konkurser i fht dette, hva med ulykker og stressfaktorer.
Hvor er dette i fht målingene.

Jeg meg selv er en hardtarbeidende sjel, med mye jern i ilden og alt for mange arbeidstimer i døgnet. Men jeg vil noe og prøver å få til noe.
Hvis jeg blir ufør, skal jeg da bli straffet for det?
Slik er det nemmelig i dag. Hvis du ikke tror meg, så ta en telefon til NAV og hør hvor mye du egentlig får når du er ufør.