Hvor går grensen mellom debatt og heksejakt?

I Norge er vi ikke nådige når vi skal hamstre valgflesk til valgkamp. Alle midler settes inn, valgløfter opprettes og det er sannelig ikke godt å vite hvem som står hvor i forhold til politikken. Røde henter stemmer fra de blå og vice versa.

Det snakkes mye om radikal islam og AP's Martin Kolberg har uttalt at han vil bekjempe radikal islam. Sponheim går i dag ut og vil ha slutt på heksejakten [Les Mere] .

Hvor går grensen mellom debatt og heksejakt?



Det snakkes om radikal islam og Martin Kolberg er ikke nådig i sine uttalelser i disse dager.
Kanskje har AP forstått at hele den grønn/røde regjeringen er en flopp som har gjort Norge vanskeligere og mere tunggrodd enn det som skal være nødvendig.

Jeg vil spørre spørsmålet som jeg har stilt mange ganger.
Hvorfor går ting så inn i granskauen til helvete hver gang AP kommer til makta?
Historiene repeterer seg. Sykehus, barnehager, kollektiv transport, omsorgs seksjonen, velferd og trygdevesenet osv får mindre å rutte med. Mindre goder og alle skal ut i jobb fortest mulig.
ET GENERELT PROBLEM I NORGE ER HVIS DU BLIR SYKEMELDT I OVER 1 ÅR.
DA MISTER DU 33,33% AV HOVEDINNTEKTEN.

Med andre ord, blir du ufør eller langvarig syk så blir du straffet. Hvor er dette i valgkampen?
Hvor ble det av de viktige spørsmålene? Helse, velferd, trygd, utdanning og sikkerhet?
Dette har druknet i en slags dra kamp om hvem som skal angripe minoritetene.

Det snakkes om å bekjempe undertrykking, men se på oss selv først.
Det er ikke lenge siden vi hadde bibelens støtte i at kvinner skulle være på kjøkkenet og ta vare på barna, mens mannen skulle sørge for inntekt og sikkerhet til familien.
Heldigvis har vi kommet lengre. Men bibelens ord praktiseres enda og den følges av sekter eller mindre religioner som følger bibelen til punkt og prikke. Hvor er disse i valgkampen?
Skal disse kastes ut også?

Jeg er i mot alle former for krig. Jeg er veldig tilhenger av Gandihi's tanker om at krig er siste utvei fordi kampen tennes av frykt istedet for dialog.

Jeg er fortår at Kolberg vil bruke symboler som virkemidler som skal svare for holdningene.
Men å trå varsomt gjelder også for politikere. Krigen mot ekstreme religioner er vår tids heksejakt, stigmatisering eller forfølgelse om du vil. Det må gå an å tenke litt mere inkluderende. Mennesker må få lov til å tro på det de vil, si det de vil og tenke hva de vil.
Men handler de på tvers av loven, så har det naturlig nok straffeutmåling i form av et juridisk system. Politiet driver å følger opp slike saker hele tiden og har lang kompetanse om dette, kanskje man heller skal bevilge mere penger til politiet i stedet for å kutte ned på budsjett hele tiden. Kolbergs uttalelser er i beste fall en fiasko og valg kamp klovneri av suveren klasse.

Hvor ble det av holdningene om at det et parti gjør er faktisk godt nok.
Jeg er ikke noe tilhenger av Lars Sponheim eller Senterpartiet i denne sammenheng, men han har et utrolig godt poeng og ikke minst ærlig.

Kjære Norges politikere, ærlighet varer lengst. Vi i Norge vil ha et tryggere system som fungerer og ha en sikkerhet både økonomisk, helsemessig og i systemet.
Fokuser heller på dette og gi Norge tilbake lojaliteten som det Norske folket fortjener uavhengig av hudfarge og religion.

Make Peace Not War.